Putin har selv én av tre russiske atomkofferter

Den russiske diktatorens trussel om atomkrig kan virke som en eskalering av en allerede høyspent situasjon. Målet hans kan likevel være å de-eskalere.

SATAN 2: RS-28 Sarmat, kalt Satan 2, er Russlands kraftigste ballistiske missil med interkontintal rekkevidde. Russland gjennomførte en testoppskyting 20. april i år. Foto: NTB scanpix

Historisk har Russlands trussel om bruk av kjernevåpen avtatt når landet har oppfattet seg som sterkt i de øvrige, konvensjonelle militærdisiplinene. I perioder der den konvensjonelle våpenkraften er svakere, har naboen vår i øst vært raskere til å true med atomkrig.

– Forholdet mellom konvensjonell militærmakt og advarsel om bruk av kjernevåpen er omvendt proporsjonalt. Når den ene går opp, går den andre ned, sier Kristin Ven Bruusgaard på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har skrevet artikkelen «Russian nuclear strategy and conventional inferiority» i tidsskriftet Journal of Strategic Studies.

I den viser forskeren, som er knyttet til Oslo Nuclear Project, tre faser i Russlands forhold til atomvåpen siden Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

– Under den tidlige, kalde krigen advarte Sovjetsamveldet om massiv atomreaksjon som svar på konvensjonelle angrep. Mot slutten av sovjettiden hevdet imidlertid samveldets ledere at de aldri ville være de første til å bruke atomvåpen i en krig.

Ledelsen i det gjenoppståtte Russland sa på 1990-tallet at landet likevel kunne være det første til å bruke atomvåpen dersom riket sto overfor en eksistensiell trussel.

– Det var en stor deklaratorisk endring, sier Bruusgaard, med en ordbruk som signaliserer en sentral grenseoppgang:

– Vi må skille mellom kommunisert strategi og den reelle strategien. Den første er det som sies offentlig, den andre vet vi lite eller ingenting om. 

Russisk militær underlegenhet

Da Sovjetunionen gikk over i historien, var Russland militært svekket. Blant annet befant en del sovjetiske baser seg i republikker som i 1991 ble selvstendige, og derfor utenfor Moskvas kontroll.

Underlegenheten ble særlig tydelig da USA samme år raskt og effektivt befridde Kuwait fra den irakiske okkupasjonen i det som ble kjent som Den første golfkrigen.

MAKTSYMBOLET: Vladimir Putin ble overrakt atomkofferten, som  russerne har døpt «Tsjeget» etter et fjellområde i Kaukasus, da han overtok makten i Russland fra Boris Jeltsin i 1999. Foto: KREML

– Russerne så for første gang den strategiske effekten av konvensjonell presisjonsild. De ble med en gang bekymret for kvaliteten på sine egne styrker.

Mot slutten av 1990-tallet ble Russland enda mer urolig for sin militære underlegenhet sammenliknet med Vesten og NATO. 

– Da NATO bombet en rekke mål i Serbia i 1999, ble Moskva sjokkert over at alliansen kunne gripe inn i et suverent land uten mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Russerne drev på samme tid sin egen krig i den delvis autonome provinsen Tsjetsjenia, en krig som ble fordømt på det sterkeste i Vesten.

– Serbia-intervensjonen var et worst-case scenario for russiske ledere og militære. De fryktet at NATOs presisjonsbombing i neste omgang kunne ramme dem selv, som en straffereaksjon på krigen i Tsjetsjenia.

Ved tusenårsskiftet publiserte Kreml en oppdatert versjon av den russiske atomdoktrinen.

De ble med en gang bekymret for kvaliteten på sine egne styrker.

 

– Formuleringene var nå mer generelle og innebar en senket terskel for bruk av kjernevåpen. Terskelen var da lavere enn tidligere, men også lavere enn den skulle bli noen år senere. 

Samtidig gjennomførte Russland sin første store, strategiske øvelse siden den kalde krigen. «Zapad-1999» simulerte et angrep med et atombevæpnet kryssermissil mot mål i Norge og USA.

– Øvelsen var et tydelig signal. Russerne ville bruke atommakt når alle andre forsvarsmidler hadde mislyktes.

 Atomkofferten følger presidenten

Et halvt år etter øvelsen der russerne lot som de atombombet Norge, ga Russlands første president, Boris Jeltsin, makten til sin da forholdsvis ukjente kollega, Vladimir Putin.

På de offisielle bildene fra maktovertakelsen ser vi at Putin blir overrakt atomkofferten, som russerne har døpt «Tsjeget» etter et fjellområde i Kaukasus.

«Tsjeget» har vært med presidenten siden, med et lite opphold mellom 2008 og 2012 da Putin formelt overlot makten til Dmitrij Medvedev.

Senest i en begravelse Putin deltok på i april i år, var atomkofferten synlig i hånda på mannen som fotfulgte presidenten.

Frykten i Vesten har vært at atomkofferten setter Putin i stand til alene å sette i gang en atomkonflikt, som i verste fall kan ende i tredje verdenskrig.

Så enkelt er det likevel ikke, ifølge Bruusgaard.

KAN BLI VIKTIGERE: – Hvis Russland nå konkluderer med at deres konvensjonelle, militære evne er dårligere enn antatt, må vi forvente at kjernevåpen igjen vil kunne få en viktigere rolle i russisk doktrine, sier Kristin Ven Bruusgaard. Foto: UIO

 – Det som fins av tilgjengelig informasjon, tilsier at det er tre kofferter – én hos generalstabssjefen og én hos forsvarsministeren, i tillegg til Putins. To av disse må aktiveres, og ordren må verifiseres i generalstaben, før atomvåpen kan brukes.

Etter at han kom til makten, satte Putin i gang en modernisering av konvensjonelle, russiske styrker. Etter Russlands svake prestasjoner i krigen i Georgia i 2008 ble moderniseringen intensivert.

– Da skjedde det fundamentale endringer. Blant annet ble hele den militære ledelsen byttet ut. Russerne snakket i økende grad om at konvensjonell militærmakt, ikke bare kjernevåpen, kunne virke avskrekkende.

I 2010 var styrkene etter russisk vurdering i så god stand at atomdoktrinen kunne endres. Myndighetene hevet da den uttalte terskelen for bruk av kjernevåpen. I henhold til den oppdaterte doktrinen skulle de kun brukes dersom statens eksistens var truet.

– Det er den foreløpig siste endringen i atompolitikken. Offisiell, russisk doktrine er uendret fra 2010 til i dag.  

Slik signaliserte Russland at de kan være villige til å bruke kjernevåpen under gitte omstendigheter.         

Faren for atomkrig i Ukraina

Det er i dag anslått at Russland har omtrent 6000 atomstridshoder. Det gjør landet til den kvantitativt største atommakten i verden, med nesten halvparten av verdens snaut 13 000 kjente atomvåpen. USA har til sammenligning rundt 4000 kjernevåpen.

Raskt etter invasjonen av Ukraina 24. februar i år, truet Putin med «konsekvenser man aldri før har sett» dersom Vesten involverte seg militært.

– Slik signaliserte Russland at de kan være villige til å bruke kjernevåpen under gitte omstendigheter. Men Putin forstår at en direkte konfrontasjon med Vesten, altså å krysse atomterskelen, ville føre Russland og verden ut i en ekstremt farlig situasjon.

Et tegn på at Putin ikke alltid følger den russiske dreieboka for krig, er begrepet «special combat regime». Det er et helt nytt begrep som tidligere ikke fantes i den russiske forsvarsstrategien.

– Vi tror det russiske forsvaret har fire beredskapsnivåer for atomvåpen. Dette er ikke et av dem. I stedet blir det riktigere å si at det befinner seg et sted mellom nivå én og nivå to.

Putin forsøker å avskrekke Vesten ved å sette opp tydelige skranker. Dette har vi særlig sett i spørsmålet om en flyforbudssone over Ukraina.

– Viser krigen i Ukraina at de konvensjonelle styrkene ikke er like gode som Putin trodde, og at Russland derfor må legge mer vekt på trusselen om atomkrig?

– Det er for tidlig å si hvilke konklusjoner Russland vil trekke om egen konvensjonell evne. Det er åpenbart at en rekke politiske føringer og antakelser om en begrenset operasjon med stor strategisk effekt lå til grunn for den innledende fasen.

Russerne fulgte ikke sin egen plan for gjennomføring av moderne operasjoner, blant annet med begrenset missilbruk i den innledende fasen.

– Men dersom Russland nå slutter at deres konvensjonelle evne er dårligere enn antatt, må vi forvente at kjernevåpen igjen vil kunne få en viktigere rolle i russisk doktrine.

Falske flagg-operasjoner?

I midten av mars hevdet det russiske utenriksdepartementet at de hadde funnet bevis for at Ukraina og det amerikanske forsvarsdepartementet samarbeidet om å utvikle biologiske våpen.

Alarmklokkene ringte. Både britenes statsminister Boris Johnson og den amerikanske presidenten Joe Biden advarte om at dette minnet om opptakten til en såkalt «falskt flagg»-operasjon.

Kunne Putin være kynisk nok til å angripe sin egen befolkning med biologiske eller kjemiske våpen, og skylde på Ukraina for å ha et påskudd til å sette i gang en atomkrig?

– Retorikken om ukrainske masseødeleggelsesvåpen er svært bekymringsfull. Heldigvis har vi hørt mindre om det den siste tiden, sier Bruusgaard.

Forskeren tror at Putin og hans militære rådgivere vil ta det ultimative krigsskrittet hvis, og bare hvis, de ikke har noen andre alternativer.

– Putin har vært med på multilaterale erklæringer om at en kjernekrig ikke kan vinnes og ikke må utkjempes. Det farligste scenariet er der hvor Putin blir presset inn i et hjørne, uten fluktruter, og han opplever at han ikke har noe mer å tape. Da kan vi se for oss et svært begrenset russisk atomangrep. Formålet ville være å skape en forstyrrelse av konflikten som potensielt kan tvinge en motstander til å underkaste seg.

Putins ønske om å gå inn i historiebøkene som en stor russisk leder kan hindre ham i å bli den første verdenslederen som bruker atomvåpen siden slutten av den andre verdenskrig.

Dette er taktikken som vestlige observatører har kalt «escalate to de-escalate», eller trappe opp for å trappe ned.

– Tidligere har russiske strateger vurdert muligheten for at atomvåpen kan brukes på denne måten. Russisk doktrine tyder imidlertid på at de neppe vil råde Putin til å bruke atomvåpen i den nåværende situasjonen.

Putins store ego kan også være med på å motvirke atomkrig.

– Putins ønske om å gå inn i historiebøkene som en stor russisk leder kan hindre ham i å bli den første verdenslederen som bruker atomvåpen siden slutten av den andre verdenskrig.

 

 

 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 12. mai 2022 11:28 - Sist endret 12. mai 2022 11:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere