«Kjærlighet-jihad» – slagord med sprengkraft

De kan få en hel konspirasjonsteori til å velte inn i hjernen vår på et øyeblikk. Noen ordkombinasjoner har sprengkraft.

STATSKONTROLL: Statens kontroll griper nå inn i de mest intime relasjoner mellom folk – hvem du kan elske og gifte deg med. Bildet er fra et protestmøte mot «kjærlighets-jihad» i den store byen Kolkata øst i India i 2021. FOTO: NTB SCANPIX

Kjærlighet. Jihad. Ta to ord fra ulike sammenhenger – slå dem sammen. Og voilà: du har et ord så mettet med mening at en hel forestillingsverden får plass i det. 

Verdens sørste demokrati forvitrer – en autoritær hindustat vokser fram.

– Ved hjelp av én setning, ja, ofte bare en enkelt ordkombinasjon, er det mulig å komprimere en politisk ideologi, påpeker professor Kathinka Frøystad ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.

Hun studerer nettopp hvordan meningsdanning kan skje gjennom slike språklige nyvinninger, og har sett spesielt på begrepet «kjærlighet-jihad», og er forfatter av forskningsartikkelen Sound Biting Conspiracy: From India with «Love Jihad».

MUSLIMENE TRUER: – Hinduene er en slagkraftig majoritet i India. Likevel oppfatter de seg som  omringet av fiender, påpeker Kathinka Frøystad. FOTO: UiO

– Dette og liknende begreper kan ha en voldsom kraft. De argumenterer, overbeviser, advarer og skremmer. De kan skape holdning og framprovosere handling, påpeker hun, og viser til et historisk eksempel – ‘jødebolsjevisme’ og rollen det spilte under opptakten til andre verdenskrig.

Det enkle begrepet fanger hele konspirasjonsteorien om at det er jødene som står bak alle kommunistiske bevegelser fra den russiske revolusjon av, og at målet er verdensherredømme.

Lærer reklamespråket

Frøystad viser til en generell utvikling der politiske budskap komprimeres mer og mer, til enkle slagord eller knapt nok det.

– Vi ser det i en rekke sammenhenger med livlige, offentlige ordskifter der mange slåss om å komme til orde. Hvis en ikke når langt nok ut ved hjelp av politiske trepunkt-lister eller slagord, kan det neste skrittet være å konstruere en ny ordsammensetning for å overbevise, sjokkere og bevege. 

Inspirasjonen henter en gjerne fra reklamen, som har mange redskaper til å skape overbevisningskraft og popularisere budskap.

– Det er foruroligende at den samme verktøykassa brukes av ganske skumle politiske ideologier. Ord kan være mektige våpen – som verken krever forklaring eller rettferdiggjøring, men framstår som fakta, påpeker Frøystad.

Hun viser til «stealth jihad»-begrepet lansert av Robert Spencer i How Radical Islam is Subverting America without Guns og Bombs og den norske versjonen «snikislamisering».

– Vi kjenner etter hvert godt til såkalte digitale memer – iøynefallende kombinasjoner av bilde og tekst som sirkuleres på nettet. De kan gjøres svært manipulerende og suggestive. Ord virker på samme måte, mener Frøystad.

Hun peker på at nye, slagkraftige begrepskonstruksjoner ikke klekkes ut på noe laboratorium.

– Noen ganger oppstår de nesten tilfeldig, og ofte tar det litt tid før en skjønner at en har funnet opp krutt, og innser hvor overbevisende og effektivt nyordet er i stand til å spre et politisk budskap.   

Oppstod i 2005

Forskeren mener det er viktig å undersøke hvilke skrittvise endringer ordene bidrar til i folks tenkning omkring fenomenet som ordene refererer til.

– Dette skjer ofte subtilt, nesten umerkelig, understreker hun.  

"... makthaverne beskytter og belønner dem som mistenkeliggjør muslimer, snarere enn å straffeforfølge dem."

Frøystad har fulgt spredningen av «kjærlighet-jihad». Hun forteller at begrepet trolig oppstod i 2005, men at det skulle ta noen år før det virkelig bet seg fast.

– Det var under valgkampen forut for valget i 2014, da statsminister Narendra Modi kom til makten, at det virkelig begynte å ta av. Nå er begrepet og forestillingen om en koordinert, muslimsk «kjærlighet-jihad» overalt i det indiske samfunnet.

Ondsinnet motivasjon

Frøystad viser til at tabuene mot å gifte seg på tvers av religiøse grenser, er gamle. Gammel er også ytre høyre-ideologien som advarer mot økt innvandring og høye fødselstall blant minoritetsbefolkningen som vil endre demografien i landet.

– Uttrykk som «kjærlighet-jihad» og også «snikislamisering» gjør noe mer. De tilskriver andre ondsinnete hensikter. En hemmelig konspirasjon blant muslimene ligger bak, hvor målet er muslimsk maktovertakelse av samfunnet.

En hardere samtale

Frøystad mener begrepsbruken er uttrykk for hvordan den politiske samtalen i India har blitt.

– For 10-20 år siden hadde trolig ordbruken og beskyldningene blitt straffeforfulgt. Landet har svært strenge lover mot hatretorikk. Alle utsagn og antydninger som kan true sosial lov og orden, er i utgangspunktet straffbart, påpeker hun.

Det var først da hindunasjonalistene kom til makten, at de nedsettende og hatefulle ytringene mot muslimer fikk vokse vilt, slik de gjør nå.

– Det kommer trolig av at makthaverne beskytter og belønner dem som mistenkeliggjør muslimer, snarere enn å straffeforfølge dem. Derfor sirkulerte «kjærlighet-jihad»-retorikken til å begynne med i undergrunnen. Da fantes det også et politisk apparat og myndigheter som kunne anmelde. Det finnes ikke lenger.   

Av Trine Nickelsen
Publisert 15. aug. 2022 10:35 - Sist endret 15. aug. 2022 10:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere