Gransker familien for å finne  nøkkelen til fødselsdepresjon 

Fars anlegg for psykisk sykdom kan forutsi om mor blir fødselsdeprimert.

NYBROTTSARBEID: – Vi kan predikere fødselsdepresjon hos mor basert på genene til både mor selv, barnefaren og barnet. Det er helt nytt, forteller forsker Ziada Ayorech. Foto: OLA GAMST SÆTHER

Depresjon er en tyv – den stjeler gode leveår fra oss. Særlig er kvinner i fruktbar alder utsatt. 

Omtrent dobbelt så mange unge kvinner som menn rammes av denne typen tungsinn. Når det skjer under eller like etter et svangerskap, kalles det fødselsdepresjon.

– De unge kvinnene i samfunnet er mest utsatt. Fødselsdepresjon er et globalt helseproblem og en hovedforklaring på selvmord blant mødre, forteller forsker Ziada Ayorech på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Hun og forskere ved senteret PROMENTA jobber med å forutsi fødselsdepresjon basert på sekvenser av gener hos mor, far og barn som sier noe om sannsynligheten for å utvikle en rekke psykiske lidelser.

– Det er en helt ny tilnærming der vi predikerer fødselsdepresjon hos mor basert på genene til både mor selv, barnefaren og barnet, forteller Ayorech og medforfattere i forskningsartikkelen «The polygenic p factor and maternal depression: gene-environment interplay with pregnancy, partner, and offspring».

Fedrene påvirker

Å bli forelder for første gang er en stor omveltning av livet. 

– Det er en kritisk overgangsfase. Vi endrer ofte samlivsformen, hvor og hvordan vi bor.  

Det er krevende å balansere det nye familielivet opp mot arbeid og andre sosiale relasjoner. 

– Plutselig er vi i en ukjent rolle der vi skal ta vare på ett eller flere mennesker.

Tidligere har forskning på fødselsdepresjon stort sett studert årsaker og effekter hos moren. Men hun som er disponert for depresjonen, lever ikke i et laboratorium. Mor lever ofte i en familie, med mann og et kommende, eller nyfødt, barn. 

– En hovedlærdom fra undersøkelsen er at vi må se på trioen – mor, far og barn – som én enhet. 

Vi tenker ofte at arvelige gener og miljø er atskilte kategorier. I virkeligheten er genforskere opptatt av hvordan genene våre påvirker miljøet vårt. 

– Dersom du vokser opp med en bror eller søster som har ADHD, vil dette i stor grad påvirke oppvekstmiljøet. Genene i familien er med på å bestemme omstendighetene vi vokser opp under. 

Det kan for eksempel hende at barnefaren bærer på en risiko for psykisk lidelse. Risikoen vil påvirke oppvekstmiljøet til barnet. 

– Far er en fantastisk ressurs i forskningen. Vi har mer informasjon om menns psykiske helse og hvordan de responderer på medisin og terapi. Det vi ser er at fars gener påvirker mors helse, men vi vet ikke helt hva som forårsaker det.     

Som lesere ivrer vi etter å vite årsaken. Men det er ofte slik i forskningen. Vi kan slå fast at noe påvirker noe annet, men vi klarer ikke i første omgang å finne mekanismen bak. Til det «trengs det mer forskning», som det heter. 

Det er likevel nok til å se for seg tiltak som kan gjøres for å bedre mors, fars og hele familiens helse.    

– Dette er et godt utgangspunkt for partnerstøtte. Hvis vi vet at mor har høy risiko for depresjon, kan det være avgjørende å sørge for at partneren får hjelp. Tiltakene som er rettet mot faren, vil også hjelpe moren. 

– Det kan det være avgjørende å sørge for at partneren får hjelp.

 

– Dette kan dreie seg om medisin som ikke kan gis til gravide. Men også terapi og andre preventive tiltak som trening, sier Ayorech, som medgir at det ennå er langt unna at vi kan se for oss programmer for dette i helsevesenet. 

– Til det er forskningen for fersk, men vi ser muligheter, sier hun. 

Bruker folkehelseundersøkelse

Folkehelseinstituttet har siden 1999 gjennomført Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Det er en av verdens aller største helseundersøkelser, der hele 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar.

– Det er et unikt materiale i verdenssammenheng og uvurderlig for oss forskere, sier Ayorech.

Allerede i syttende svangerskapsuke samler FHI inn blodprøver og svar fra spørreskjemaer til de vordende mødrene og fedrene, i tillegg til blodprøve fra navlestrengen. 

Det er her det blir litt teknisk. I stedet for å se på genvarianter som disponerer for depresjon alene, har forskerne laget et datasett med gensekvenser som er forbundet med elleve ulike psykiske lidelser, som ADHD, Alzheimer, autisme, bipolar lidelse, schizofreni, spiseforstyrrelser og Tourettes.

Resultatet sammenfattes i én felles faktor, en «polygenic score» – eller flergensresultat, for å prøve oss på en norsk oversettelse. Dette sier noe om enkeltpersoners risiko for å utvikle psykisk sykdom. 

– Noe av det kule med å bruke polygenic scores er at vi ikke trenger diagnostiske data. Vi bruker utelukkende sekvenser av DNA som er assosiert med ulike psykiske sykdommer. Vi kan bestemme risikoen ut fra gener og ikke ut fra diagnoser, forteller Ziada Ayorech.  

Diagnostiske kriterier forandrer seg over tid, og diagnoser kan være vanskelig å sette.  

– Vi kan for eksempel ikke si at en åtteåring har schizofreni. Men ved å bruke polygenic score har det ikke noe å si om barnet fortsatt er i livmora: den genetiske p-faktoren vil være stabil gjennom livsløpet.

Forutser fødselsdepresjon

Ved å bruke gener som er koblet til flere psykiske lidelser, og koble dette til data fra MoBa-undersøkelsen, oppdaget forskerne at de med større presisjon kan forutsi om en mor vil utvikle fødselsdepresjon enn

For å slå fast hvilke gensekvenser dette gjelder, bruker forskerne ressurser som får FHIs undersøkelse til å se liten ut. Verdens største psykiatriske database, Psychiatric Genomics Consortium, inneholder genomet til over 400 000 mennesker. 

Forskeren fortsetter å snakke i store tall.

– Hvert gen har en veldig liten effekt. Vi må derfor se på tusenvis, hundretusenvis av gener. Kun da får vi vite hvor mange av gensekvensene som er assosiert med psykisk sykdom.

En fordel ved å bruke polygenic score er at forskerne kan studere utelukkende fars påvirkning – de har dermed kontrollert for mors påvirkning, som det heter på fagspråket når forskere har luket ut en mulig kilde til feiltolkning av data. 

PROMENTA og Ayorechs forskning viser som nevnt at fars polygenic score påvirker mors psykiske helse. 

– Det gjelder også andre veien: dersom mor er fødselsdeprimert, har barnefaren dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle depresjon. En far med psykisk lidelse er assosiert med atferdsproblemer og psykiske lidelser hos barn. 

En faktor forskerne har fjernet fra ligningen, eller kontrollert for, er det kjente fenomenet at like barn leker best. 

– Det er et unikt materiale i verdenssammenheng og uvurderlig for oss forskere.

– Vi vet at vi mennesker ikke velger partnere tilfeldig. Også partnervalg er påvirket av gener. Ved å bruke polygenic score kan vi fjerne faktoren som handler om at vi har like gener som partneren vår, og heller se på hvert familiemedlems unike påvirkning på dem rundt seg.

Et samfunnsproblem

Depresjon er et stort samfunnsproblem. 

– Det er anslått at depresjon innen 2030 vil være det største globale helseproblemet, forteller Ziada Ayorech. 

I motsetning til «tunge» psykiske lidelser som schizofreni, kjennetegnes deprimerte ved at de ofte er helt funksjonsfriske fram til depresjonen setter inn.  

– Det er mer som en alvorlig influensa. De kan få hjelp og komme tilbake til samfunnet og familielivet. 

Den deprimerte, eller fødselsdeprimerte, takler ofte ikke arbeidslivet, samlivet lider og det går på bekostning av evnen til å være en god forelder. 

– Det har konsekvenser for samfunnet, men selvfølgelig mest umiddelbart for partner og barna. 

Igjen handler det om forebygging. 

– En person kan ha risiko for ADHD eller andre lidelser, selv om vedkommende aldri er blitt diagnostisert med eller behandlet for det. Dette er svært nyttig for behandlere å være klar over. 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 18. mai 2022 13:35 - Sist endret 18. mai 2022 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere