Håper hjernestrukturen kan gi svar på psykiske lidelser

Personer med schizofreni har endringer i hjernestrukturen. Psykiater jakter nå på persontilpasset behandling.

HJERNEENDRINGER: Det er statistiske forskjeller i hjernebarkens volum (øverste rad), hjerneflatens areal (midterste rad) og hjernebarkens tykkelse (nederste rad) hos friske personer og pasienter med schizofreni. De gule og røde områdene viser mindre volum, areal og tykkelse hos pasientene. Forskjellene kan bare sees på gruppenivå. Det betyr at man foreløpig ikke kan diagnostisere eller friskmelde en person ved å undersøke et MR-bilde av hjernen. MR-bilder: Ingrid Agartz.

Det hele begynte da professor Ingrid Agartz fikk en MR-maskin til Karolinska Institutet i Stockholm på åttitallet.

– Maskinen ble ene og alene brukt på psykiatriske pasienter. Det var fantastisk. Før den tid ble nye MR-maskiner bare brukt til nevrologiske undersøkelser, forteller psykiatriprofessoren.

Hun har brukt store deler av livet sitt til å forske på strukturelle endringer i hjernen, hvordan de oppstår og hvordan de endrer seg over tid hos personer med schizofreni og andre psykotiske lidelser. I dag leder hun forskergruppen «Hjerneavbildning ved psykose» på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) ved UiO. Hun tar hjerneavbildningene med MR (magnetresonanstomografi) – et sinnrikt og bråkete apparat som avfotograferer kroppen med radiobølger og et kraftig magnetfelt

Allsidig hjerneavbildning

Takket være MR har forskerne mange muligheter til å undersøke hjernen. En mulighet er å se på hvor store de enkelte strukturene i hjernen er. De kan også bruke MR til å se på nettverksforbindelsene mellom strukturene og til å se på selve substansen. For dem som ikke kjenner til substansen i hjernen, består den av grå og hvite områder. Med MR er det også mulig å se på myelin. Myelin dannes av gliacellene som finnes i den hvite substansen. Myelinet sørger for at signalene overføres raskere mellom hjernecellene.

– Vi ser endringer i hjernen til pasienter med schizofreni og bipolar lidelse. Endringene er større hos dem med schizofreni enn hos dem som har bipolar lidelse. Selv om ulikhetene er tydelige, poengterer Ingrid Agartz at det ikke er mulig å diagnostisere eller friskmelde en pasient ved å undersøke et MR-bilde av hjernen hans.

– Det er stor overlapping mellom gruppene. Forandringene sees bare på gruppenivå.

– Er det likevel mulig å kunne si at man tilhører en av gruppene med en viss sannsynlighet?

– Nei! Vi kan kanskje si at pasienten er en mann eller en kvinne, ettersom menn har litt større hode enn kvinner. Men den aller viktigste forklaringen på endringer i hjernen er alder.

FREMTIDSHÅP: Professor Ingrid Agartz håper at forskningen hennes på sikt kan føre til persontilpasset behandling av pasienter med schizofreni. Foto: UiO

Forskerne må derfor korrigere for både alder og kjønn når de skal undersøke om endringene i hjernen skyldes mentale sykdommer.

Krevende tolkning

Analyser av MR-bilder er krevende. Disse bildene inneholder langt mer informasjon enn det som er mulig å se med det blotte øye. Informasjonen er matematisk. Forskerne kan derfor tolke bildene med avansert matematisk og statistisk dataanalyse. De tolker også bildene med standard bildegjenkjenningsprogrammer som er blitt brukt over hele verden siden nittitallet.

Da psykiaterne begynte å studere hjernen på pasienter med mentale sykdommer, studerte de bare noen enkle strukturer i hjernen.

– Nå ser vi nettverket og samspillet mellom alle delene i hjernen.

Hippocampus, som ligger i bunnen av storhjernen, er det området i hjernen som endrer seg mest hos schizofrene. Hippocampus er svært viktig for læring, korttidshukommelse og orientering.

For å gjøre det hele ekstra vanskelig fungerer ikke hjernen isolert i kroppen.

– Når vi ser endringer i hjernen som vi ikke skjønner, prøver vi å se på dette i en større sammenheng, slik som samspill med genene, sykdommene og immunforsvaret.

Samarbeid med klinikere

Når Agartz forsker på pasienter med mentale lidelser, er det ikke hun som stiller diagnosen.

– Det gjøres fortsatt av en radiolog. Behandlingen fortsetter som før i klinikken. Forskningen vår har ennå ingen effekt på behandlingen.

Agartz håper likevel at pasientene kan ha nytte av å delta i forskningsprosjektene hennes. De som blir med, får tatt MR-bilder av hjernen sin.

– Bildene kan utelukke andre sykdommer, slik som hjernesvulst.

Et annet poeng er raskere diagnose.

– Mange pasienter stiller opp i studiene våre fordi de pårørende synes utredningen i klinikken tar for lang tid.

I dag er det liten koordinering mellom psykiatriforskning på voksne og på barn og unge.

– Det er et skille mellom disse to verdenene, selv om sykdommen gjerne følger pasienten hele livet. Det er viktig å se på individtilpasset medisin i livstidsperspektiv. Der kan vi bidra med mer.

Lite har skjedd på sytti år.

– Vi hadde en stor revolusjon av medisiner mot psykoser på femtitallet. De siste tiårene har medisinene bare blitt litt bedre. I dag er det mulig å redusere og lindre symptomene, men det er fortsatt ikke mulig å kurere sykdommen.

Hun sier at noen schizofrene likevel blir friske igjen.

– Det finnes ingen studier som viser at hjernen endrer seg når de blir friske. Vi vet derfor ikke hvordan hjernestrukturen har spilt inn her.

Samtidig ser de effekten av antipsykotisk medisin. Visse deler av hjernen blir større.

I Sverige finnes det undersøkelser av pasienter som har fått lang behandling mot schizofreni.

– Det er noen små effekter etter 13 år, men disse skyldes først og fremst aldring.

Ungdomspsykoser

Agartz er spesielt opptatt av å se på alvorlige psykoser hos ungdom.

Andelen som får en psykosetilstand gjennom hele livet, er én av tretti. Litt under en tredjedel av dem får schizofreni, litt over en tredjedel får bipolar lidelse, mens resten får en annen psykosetilstand. Ingen av tilstandene er vanlige hos unge.

– To prosent av voksne pasienter med schizofreni får sykdommen før de fyller 13 år. Halvparten av all livstidspsykiatri starter før man er 25 år. Det er derfor viktig å bry seg om barn og ungdom.

Agartz studerer dessuten konsekvensene av oksygenmangel under forløsningen. Her sammenligner hun pasientdata med informasjon fra det medisinske fødselsregisteret.

– De epidemiologiske studiene våre viser at det er overhyppighet av schizofreni hos dem som var utsatt for komplikasjoner under fødselen.

Forskeren ser også på psykosekomplikasjonene etter tidlig fødsel.

Hun har med seg 200 norske ungdommer og 120 svenske ungdommer i undersøkelsen sin, men sier at det er vanskelig å få tak i nok unge pasienter med schizofreni eller affektiv psykose, ettersom disse medisinske tilstandene ikke er så vanlige. Vel halvparten av disse pasientene forsvinner underveis eller ønsker ikke å være med etter tre års oppfølging.

 – Det er viktig at vi viser takknemlighet overfor dem som stiller opp og at de føler at de får noe tilbake, påpeker Ingrid Agartz og legger til:

– Drømmen min er at forskningen vår kan føre til persontilpasset behandling, men vi er ikke kommet dit ennå.

Av Yngve Vogt
Publisert 25. mai 2022 07:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere