De unges lidelse

Jenter melder om mer psykiske problemer enn gutter. 75 prosent av psykiske lidelser viser seg før fylte 25.

EN U SOM FORSVANT: Tidligere var lykken gjennom livet er formet som en U. Vi var i gjennomsnitt lykkelige som unge, relativt misfornøyde midt i livet, og når det nærmet seg livets oppløpsside, var vi tilfreds. Slik er det ikke lenger. Illustrasjon: NTB scanpix

Det er den beste av tider, det er den verste av tider. Ungdomstiden er ustoppelige latterkrampe med bestevenner, den er hulkegråt over å bli snakket om bak ens rygg.

Riktignok forteller norske ungdommer at de stort sett har det veldig greit. Men et betydelig mindretall rapporterer om psykiske plager i den nasjonale Ungdata-undersøkelsen.

Og det er flere i ungdomsalder som melder om psykiske helseplager enn både dem som er eldre og dem som er yngre.

– Det er ungdommen som har det dårligst. Mange unge er bekymret for klimakrise, krig og hvordan framtida blir. De tar dette innover seg på en måte som preger den psykiske helsa, sier professor Espen Røysamb, leder for forskningssenteret PROMENTA på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og legger raskt til:

NATURLIGE KRISER: – Livet er ikke alltid enkelt. Det er naturlig å oppleve kriser, stå overfor vanskeligheter, bli bekymret og trist. Vi skal for all del ikke sykeliggjøre det som er naturlige reaksjoner, sier Espen Røysamb. Foto: UIO

– Men det er helt klart at dette ikke er den eneste forklaringen på økningen i psykiske plager. Det er et komplisert samspill der bitene er både biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle.

Det er dessuten langt fra sikkert at vi kjenner til alle faktorene. Og det er helt sikkert at vi ikke kjenner detaljene i hvordan de virker i lag.

– Det fins aldri én enkelt forklaring på slike spørsmål, understreker Røysamb.

Mange ulike forklaringer

Noen ting vet vi. Det ene er at det er jentene i det norske samfunnet som rapporterer at de har det dårligst psykisk. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har vist en jevn økning i andelen jenter på ungdomsskolen med mye depressive plager. Tallet har gått fra 16 prosent i 2011 til 22 prosent i 2019.

– Vi ser også en liten økning blant gutter, men denne er langt mindre.

Hva er det ved akkurat vår tid som gjør at det er vanskeligere enn på lenge å være ung?

– Livet er ikke alltid enkelt. Det er naturlig å oppleve kriser

Forskere på feltet har listet opp en rekke mulige forklaringer som alle spiller sammen om å lage en unik samtid for dagens unge:

  • Delforklaring én – digitalisering: Gutter og jenter bruker om lag like mye tid foran skjermen hver dag. Forskjellen er at jentene bruker en langt større andel på sosiale medier, mens gutter spiller dataspill. En nærliggende hypotese er derfor at de økte psykiske problemene hos jenter skyldes sosiale medier. Ideen er at de sosiale mediene gir oss et forvridd bilde av verden, kropper og aktiviteter. Dette påvirker andre på en måte som kan skape komplekser og i verste fall psykiske plager. Det virker sannsynlig at det er slik. Likevel er hypotesen delvis slått tilbake av forskere. «Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium», sa forsker Geir Scott Brunborg ved Folkehelseinstituttet da han la fram en undersøkelse om ungdom og sosiale medier i 2019. Undersøkelsen viste riktignok en svak sammenheng mellom bruk av sosiale medier og depresjon.
  • Delforklaring to: Skolepress og -stress. Vi lever i et individualisert samfunn der vi allerede i ungdomsårene får ansvar for egen lykke. Dagens unge opplever mer press og stress enn tidligere generasjoner. Dette finner vi i beskrivelser av samfunnet som konkurransestaten, prestasjonssamfunnet og generasjon prestasjon. 
  • Delforklaring tre: Kroppsfokus og seksualisering. Å være misfornøyd med egen kropp knyttes til økt sannsynlighet for spiseforstyrrelser, overvekt, lav selvtillit og psykiske helseplager. Barn og ungdom er særlig utsatt, og jenter mer enn gutter. Jenter er mer rammet av stressende opplevelser i ungdomsårene. De blir mer seksualisert i samfunnet, utsatt for overgrep og opplever at de har strengere kjønnsidealer å leve opp til. Dette kan være med på å forklare hvorfor de er mer deprimerte. Men det kan ikke forklare alt, en god del andre faktorer må også spille inn.

U-en som forsvant

Ungdomstiden er en brytningstid. Hvordan skiller vi mellom vanlige «eksistensielle episoder» og klinisk angst?

– Livet er ikke alltid enkelt. Det er naturlig å oppleve kriser, stå overfor vanskeligheter, bli bekymret og trist. Vi skal for all del ikke sykeliggjøre det som er naturlige reaksjoner.

– Tre firedeler av dem som får en psykisk lidelse, får den før de har fylt 25 år.

Det er viktig å skille mellom psykiske vansker og psykiske lidelser.

– Samtidig er det litt tilfeldig hvor vi har satt grensa. For eksempel kan du få diagnosen depresjon hvis du oppfyller fem av åtte bestemte kriterier. Hvis du har fire, er du ikke syk. Psykisk helse handler mye om grader, ikke absolutter.

Tidligere studier har indikert at lykken gjennom livet er formet som en U. Vi er i gjennomsnitt lykkelige som unge, relativt misfornøyde midt i livet, og når det nærmet seg livets oppløpsside, er vi tilfreds. Bunnpunktet for lykkefølelse lå rundt 40 år.

 Nå er det ikke slik lenger.

– Vi finner ikke igjen U-en i nyere nasjonale livskvalitetsundersøkelser fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå, forteller Røysamb. I dag ser vi en klar aldersgradient. Det betyr at jo eldre du er, desto mer fornøyd er du med livet, i alle fall fram til fylte 80.

Selv om folk flest får det bedre når de blir eldre, er én faktor nokså konstant. Kjønnsforskjellen i psykiske vansker holder seg godt gjennom voksenalder. Kvinner er mer angstfulle og depressive enn menn, men har ofte mindre rusproblemer og utagerende atferdsvansker. Samtidig rapporterer kvinner og menn samme nivå av livstilfredshet.

– Det er større forskjeller innad hos hvert kjønn enn det er mellom kjønnene. Videre er det viktig at psykisk helse og livskvalitet ikke bare består av én enkelt dimensjon, men inneholder en rekke undergrupper, og derfor er det nødvendig å studere det vi kaller multihelse og multilivskvalitet. Selv om kvinner og menn har delvis forskjellige forekomsttall for ulike lidelser og problemer, er den totale tilfredsheten med livet nokså likt fordelt.

«Rapporteringsproblemet»

Lingvister forteller oss at ord former virkeligheten, i det minste vår forståelse av hva som er virkelig. Med en gang vi får begrep på noe, ser vi fenomenet i verdenen rundt oss.

Oppvekst- og utdanningsdirektør Camilla Nereid satte ord på noe av dette da Trondheim kommune for to år siden trakk seg ut av Ungdata-undersøkelsen. «Vår innvending er at undersøkelsen er for ensidig innrettet mot det som oppleves som trist, tungt og negativt. Ungdata ber unge mennesker bekrefte symptomuttrykk på psykisk uhelse og gjør dette til en definisjon på hva det vil si å være ung. De spør barn og ungdom om de den siste uken har følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt seg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida eller bekymret seg for mye om ting. Spørsmål og samtaler som fokuserer ensidig på vansker og bekymringer, kan bidra til at man begynner å forstå seg selv på denne måten.»

Hvorvidt de indre følelsene hos menneskene faktisk er endret, er en type spørsmål det er vanskelig å få sikre svar på.

– Men det kan være at mer åpenhet rundt psykiske problemer, i tv-programmer, medier og samfunnet for øvrig, gjør at flere forteller om det, sier Røysamb.

– Også foreskriving av antidepressiva har økt i en viss grad. Men vi vet ikke sikkert om dette skyldes endringer i legenes praksis, eller at ungdom er mer psykisk plaget.

Selv om selvrapporteringa kan forlede oss til å tro at utfordringen er større enn den er, støttes problembeskrivelsen av at flere unge i dag får behandling for psykiske plager, og leger skriver ut mer antidepressiva til ungdommer enn tidligere.

– Når vi sammenligner pasientregister, reseptregister og selvrapportering, får vi det vi kaller konvergerende validitet, sier Røysamb.

Dette styrker hypotesen om at unge i dag faktisk sliter mer enn tidligere. Men det er ikke så enkelt. Ett av målene med opptrappingsplanen for psykisk helse var at flere skulle få behandling. Det var akkurat det som skjedde. Det betyr ikke nødvendigvis at flere er blitt syke.

– Også foreskriving av antidepressiva har økt i en viss grad. Men vi vet ikke sikkert om dette skyldes endringer i legenes praksis, eller at ungdom er mer psykisk plaget.

Psykiske lidelser er viktigere i dag

Det siste århundret har vi opplevd en medisinsk revolusjon. I takt med at legevitenskapen lykkes med å kurere og behandle stadig flere kroppslige sykdommer, blir betydningen av psykiske lidelser større.

– For 100 år siden var infeksjonssykdommene den store årsaken til død. Dette har medisinen håndtert. Senere har mye av det samme skjedd med hjerte- og karsykdommer.

Med nedgang i de kroppslige plagene blir de psykiske forholdsvis mye viktigere.

– Psykiske lidelser har store individuelle og ikke minst samfunnsmessige konsekvenser. Vi ser det på sykefravær og uførestatistikken. Det har enorme kostnader, både økonomisk og menneskelig, påpeker Røysamb.         

Han etterlyser enda kraftigere innsats for å løse problemet.

– På samme måte som forskning har utviklet svært effektiv behandling for en rekke somatiske sykdommer, bør det i prinsippet være like overkommelig å forebygge og behandle psykiske lidelser, sier Røysamb.

Mennesker er veldig plastiske, vi kan endre oss.

– Enkelte har store vansker i en gitt alder, mens noen år senere fungerer de godt. Vi har tro på at vi kan løse problemet med økning i psykiske lidelser.

Det er særlig grunn til å sette inn tiltak rettet mot de unge i samfunnet.

– Tre firedeler av dem som får en psykisk lidelse, får den før de har fylt 25 år. Det er der vi må sette inn tiltak. Forebygging er bedre enn behandling.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 31. mai 2022 14:17 - Sist endret 31. mai 2022 14:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere