Koptiske skrifter gir svar på skapelsens mysterier

Forskere graver seg nå ned i apokryfe skrifter – som gir svar på mange av Bibelens store gåter. Skriftene ble brukt og forkynt i egyptiske klostre, selv om kirken fordømte dem som kjetteri.

ADAM spiser eplet, en freske fra 900-1000-tallet, fra Fayum i Egypt. 

Foto: NTB Scanpix

Hvorfor skapte Gud djevelen? Dette burde han ha visst måtte gå galt, tross alt. Og hvorfor lot han djevelen forlede Adam og Eva?

Spørsmålene stilles av apostelen Peter og er hentet fra teksten Erkeengelen Mikaels innsettelse, som i stor grad består av en dialog mellom Jesus og disiplene på Oljeberget. Hva Jesus svarer, kommer vi tilbake til.

Dette er ett av ca. 250 apokryfe verk, bevart på koptisk i mer enn 350 håndskrifter, som Hugo Lundhaug og de andre i forskerteamet på Det teologiske fakultet er i ferd med å fordype seg i, gjennom prosjektet Apocrypha: Storyworlds in Transition.

Prosjektet er finansiert gjennom Det europeiske forskningsrådets program Horizon 2020 (se fakta).

– Mange av disse tekstene er ofte blitt oversett, sett på som kjetteri eller marginale ytringer og tro. Men de er mye mer sentrale i den tidlige kristendommens utvikling i Egypt enn en har fått inntrykk av. De spilte åpenbart en viktig rolle for vanlige folks oppfatning av bibelhistorien, sier Lundhaug.

APOKRYFER: – Mange av tekstene er ofte blitt oversett, eller sett på som kjetteri, forteller Hugo Lundhaug. Foto: Ola Gamst Sæther

Dialoger mellom Jesus og disiplene

Apokryfer er tekster og tradisjoner som utbroderer historier og karakterer fra den bibelske historieverdenen. I prosjektet «Apocrypha: Storyworlds in Transition» skal for første gang alle apokryfe tekster bevart på koptisk, kartlegges. Det dreier seg om tiden fra cirka 300 til 1300, hele perioden koptisk var i bruk som levende, litterært språk, før arabisk tok fullstendig over.

Målet er å finne ut hvordan den apokryfe litteraturen endret seg gjennom dette tidsrommet – hvordan den ble brukt, hvor viktig den var, hvem som brukte den og hvorfor.

«Lytt, og jeg vil fortelle dere alt», sier Jesus, der han snakker til disiplene fra Oljeberget. Illustrasjonen om Jesus som avslører Bibelens mysterier, er hentet fra en prosjektpresentasjon Lundhaug viser fra kontoret sitt på Det teologiske fakultet.

– Dialoger mellom Jesus og disiplene, spesielt fra de 40 dagene mellom oppstandelsen og himmelfarten, er noe som går igjen i manuskriptene i hele perioden. Her svarer Jesus på alle mulige slags store spørsmål fra disiplene – om alt fra verdens opprinnelse og englenes rolle til syndefallet og livet etter døden, forteller Lundhaug.

De senere tekstene holder seg tettere til den kanoniske bibelhistorien enn de tidligste, men det er fortsatt stort rom for kreativitet.

Tekster med gresk original

Lundhaug serverer kaffe, og blar gjennom side etter side med bilder av brune manuskripter skrevet på koptisk. Det koptiske alfabetet er en modifisert utgave av det greske alfabetet, og en direkte etterkommer av det gamle egyptiske språket som ble skrevet med hieroglyfer. Det hadde sin storhetsperiode fram til ca. 1200-tallet og er i dag ikke lenger i bruk som talespråk.

De fleste av de aller tidligste tekstene på koptisk har trolig en gresk original, men har som oftest kun blitt bevart på koptisk. De senere tekstene er som regel koptiske originalverk.

Foran en hærskare av engler er tre koptiske, brune håndskrifter avbildet. De er alle fra det niende og tiende århundre, og inneholder Erkeengelen Mikaels innsettelse. Mens det i Bibelen står svært lite om engler, utbroderes deres historier her.

– Mens disse tre håndskriftene inneholder den samme teksten, er det likevel store variasjoner mellom dem, da dette er en type tekster som hadde en svært flytende tekstoverlevering. De ble gjerne omskrevet litt hver gang de ble kopiert i et nytt håndskrift, og på den måten tilpasset nye brukskontekster.

LANGS NILEN: Kartet viser et utvalg klostre i Egypt hvor håndskrifter på koptisk ble brukt – og som inneholder aporyfe tekster. Takket være landets tørre kima er håndskriftene ganske godt bevart. De fleste er funnet i eller nær klostre langs Nilen, i tillegg til Fayum-oasen og Wadi Natrun, gjerne forseglet i krukker eller bokser, eller i klosterbiblioteker. Montasje: Hugo Lundhaug. 

Hvem er dødsengelen Abbaton?

Tekstene er bevart i håndskrifter som befinner seg i museer rundt om i verden, som British Library, Vatikanbiblioteket og det koptiske museet i Kairo. En forutsetning for det internasjonale forskerteamet er at de alle behersker det koptiske språket – noe som ikke gjelder mange i dag – slik at de kan lese tekstene direkte fra håndskriftene.

Det møysommelige arbeidet med å kartlegge og systematisere tekstene består blant annet i å datere håndskriftene og legge inn informasjon om innholdet i en felles database. Blant annet får hver enkelt karakter en unik kode, og det dokumenteres i hvilke tekster og manuskripter de figurerer.

Gud er selvfølgelig nummer 1, Jesus nummer to og Den hellige ånd nummer tre, mens dødsengelen Abbaton – som for øvrig ikke er omtalt i Bibelen – kommer ganske langt ned på listen. Djevelen har nummer 666 – for enkelhets skyld.

Både til underholdning og besvær

Hvilken funksjon hadde tekstene? Lundhaug ser på dem som en slags franchise-produkter eller fan fiction som utbroderer Bibelen. Ofte tilstreber de å gi svar på store, ubesvarte spørsmål og mysterier fra bibelhistorien.

– En kan til en viss grad sammenligne dem med Marvel-universet. Slik det stadig kommer nye filmer eller tegneserier om Marvels superhelter, så kom det nye apokryfe tillegg til Bibelen. De hadde trolig både en underholdningsfunksjon og en religiøs funksjon. De ble brukt i religiøse fester, som på dagene til helgener eller engler. De ble også brukt for å oppmuntre eller skremme folk til å gi penger til de fattige eller kirken – blant annet ved å love at dersom du ofrer til erkeengelen Mikael, så slipper du billigere unna straffen etter døden, forteller Lundhaug.

Hvordan skjedde unnfangelsen av Jesus, sånn egentlig? Vi kan lese at Hebreerevangeliet forteller at da Kristus ønsket å komme ned på jorden til menneskene, så kalte Faderen på en stor, mektig kraft i himmelen kalt Mika. Gud ga Kristus til Mika. Hun kom ned på jorden der hun ble kalt Maria, og Kristus var i hennes livmor i 9 måneder (eller 7 måneder i henhold til én versjon). I denne teksten blir Jomfru Maria altså beskrevet som en slags engel.

Mens i teksten Johannes mysterier (bevart i et håndskrift fra år 1005) får vi vite at Adam og Evas kropper var dekket av negler før syndefallet, og etter syndefallet var det bare neglene på hender og føtter som var igjen.

OM JESU LIV: Håndskriftet inneholder en tekst om Jesu liv og hans kjærlighet til apostlene., av Pseudo-Evodius av Roma (en fiktiv persom som kun er kjent i koptisk tradisjon). Fragmentet befinner seg i Bibliothèque nationale de France. FOTO: Bibliothèque nationale de France

Ble brukt i klostre

Til tross for en tidsperiode på nærmere 1000 år, der Egypt gikk gjennom store samfunnsendringer, har forskerne funnet en overraskende kontinuitet i de apokryfe tekstenes grunnstruktur og innhold.

– Tekstene er overlevert i håndskrifter som i stor grad ble produsert av munker, og det er også i klostrene de bevarte håndskriftene først og fremst er blitt brukt. Klostrene er svært viktige i koptisk kristendom. De hadde god kontakt med omverdenen og vanlige folk gjennom de mange religiøse festene og prekener i klosterkirkene.

Slik ble de apokryfe tekstene i Egypt en viktig del av folks forståelse av den bibelske historieverdenen. Et tegn på at de spilte en viktig rolle, er at det er funnet veggmalerier av apokryfe motiver i klostre og kirker. Et eksempel er dødsengelen Abbaton, som kun opptrer i apokryfe tekster og ikke i Bibelen – men som er funnet avbildet på veggen i en klosterkirke.

Tidens ånd har samtidig ikke gått helt hus forbi. Det finnes blant annet tekster som etter den arabiske erobringen av Egypt i 641 også synes å være preget av islam. Et eksempel på det er historier hvor det blir kastet stein på djevelen. Den populære historien om at djevelen nektet å tilbe Adam, finnes også i Koranen.

Omstridt – men godt bevart

At apokryfene ble brukt i klostre, viser også at det kunne være et stort skille mellom klosterverdenen og den mer høykirkelige. Det finnes for eksempel tekster fra hele tidsperioden der det blir uttrykt vrede og bekymring over spredningen av apokryfer og andre kjetterske skrifter i Egypt. Biskopene Athanasius av Alexandria på 300-tallet og Johannes av Parallos rundt år 600 er eksempler på dette.

– Samtidig var apokryf litteratur svært populær både i og utenfor klostrene, påpeker Lundhaug.

Takket være Egypts tørre klima er de koptiske håndskriftene relativt godt bevart. De fleste er funnet i eller nær klostre langs Nilen, i tillegg til Fayum-oasen og Wadi Natrun, gjerne forseglet i krukker og bokser, eller i klosterbiblioteker. Mange ble oppdaget på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. En av de mest kjente apokryfe tekstene er Thomasevangeliet, som er fullstendig bevart på koptisk i en av de 13 papyruskodeksene som ble funnet nær Nag Hammadi i Øvre Egypt i 1945.

Svar på gåten: Derfor ble djevelen skapt

Men nå tilbake til det store, ubesvarte spørsmålet: Hvorfor skapte Gud djevelen?
Dette er hva Lundhaug har funnet ut etter møysommelige studier av ulike håndskrifter om Erkeengelen Mikaels innsettelse:

Det er Peter som stiller spørsmålet, og Jesus lover å svare. Han bekrefter at, jo, det stemmer at det var han selv og Faderen som skapte djevelen. Han het Saklataboth og var den fremste blant erkeenglene, skapt før både dyr og mennesker. Han var imidlertid svært arrogant og hovmodig og nektet å tilbe Adam. Ettersom Adam var skapt i Guds bilde, forlangte nemlig Gud at alle englene skulle tilbe ham. Saklataboth ville derimot ikke tilbe noen som var mindre enn ham selv, og som i tillegg var skapt på et senere tidspunkt. Djevelen blir dermed kastet ut av himmelen. Senere tar djevelen hevn over Adam ved å fremprovosere syndefallet og sørge for å skape trøbbel for hans etterkommere.

Slik hadde det seg altså at djevelen ble kastet ut fra himmelen, og Mikael tok hans plass som den fremste blant erkeenglene og leder for de himmelske hærskarer. Men hvorfor skapte Faderen og Sønnen den førsteformede engelen med en slik iboende arroganse? Dette gir ikke teksten noe klart svar på, men i én versjon innrømmer Jesus at han og Gud skapte denne arrogansen, mens i en annen versjon nøyer Jesus seg med å si at arrogansen etter hvert oppsto i djevelen.

Av Lisbet Jære
Publisert 31. okt. 2022 07:07 - Sist endret 31. okt. 2022 07:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere