En liten karpefisk i Nordmarka kan gi flere organer

Fem hundre mennesker står på venteliste for nytt organ i Norge. Stadig flere dør i kø.  Nå håper forskerne at en liten karpefisk kan gjøre flere organer gode nok for transplantasjon.

PÅ LIV OG DØD: Hvor lenge klarer hjernen seg uten oksygen? Forskerne lærer av en liten fisk som klarer seg en hel vinter. ILLSUTRASJON: KNUT LØVÅS

Richard Herrick fra Massachusetts trodde han skulle dø da han fikk en alvorlig sykdom som gir nyresvikt. Richards tvillingbror, Robert, sa seg imidlertid villig til å bli med på et siste forsøk; å donere en nyre. Det til tross for at forskergruppen som jobbet med å finne en donasjonsmetode ved Harvard Medical School, ble kalt idioter.

Verdens første vellykkete organtransplantasjon blir utført lille julaften 1954 i Boston. Ni år senere ble den første foretatt i Norge, og siden er det blitt gjort rundt 13 500 transplantasjoner her til lands.

I dag er behovet for organer økende. I fjor døde 38 pasienter i Norge mens de sto på venteliste for å få et nytt organ.
Ikke siden 2007 har tallet på organdonasjoner fra avdød giver vært lavere.

Bedre organer

Ikke alle organer som blir vurdert for donasjon blir brukt. Nettopp dette ønsker forskningsprosjekt «Availability and function of donor organs: Debating the dead donor rule» å gjøre noe med.

– Målet med prosjektet er ikke å øke antallet donorer, men heller å se på hva som kan gjøres med de organene som er tilgjengelige.

Det sier  prosjektleder Kåre-Olav Stensløkken, professor ved Institutt for medisinske basalfag.

Det tverrfaglige forskningsprosjektet ser både på biologiske, medisinske og etiske sider ved organdonasjon. 

Stor debatt om ny metode

Det var på en akademisk speeddate ved UiO Livsvitenskap at professor i fysiologi Kåre-Olav Stensløkken traff professor i religionsfilosofi Marius Mjaaland.

Organdonasjon har mange etiske problemstillinger. «The Dead Donor Rule» (DDR) fastslår prinsippet om at donasjon ikke skal forårsake død.
– Når forskningsprosjektet vårt har fått navnet «Debating the Dead Donor Rule», så er det ikke uten grunn, forteller Marius Mjaaland, og viser til en omfattende debatt om en ny metode for organdonasjon, nemlig såkalt donasjon ved sirkulasjonsstans (cDCD).

Denne metoden kan brukes når pasienten har så store hjerneskader at livsforlengende behandling er nytteløs og respirator kobles fra på intensivavdelingen. For å være helt sikker på at pasienten er død, venter legen fem minutter etter siste hjerteslag.

Tillatt i fjor

Donasjon ved sirkulasjonsstans er tillatt i mange land. I Norge ble denne metoden tillatt først i fjor. Inntil da var det kun mulig å utføre organdonasjon ved hjernedød (DBD), altså der blodsirkulasjonen til hjernen har stoppet og pasienten er erklært død.

Selv om denne formen for donasjon lenge har vært i bruk i andre land, oppsto det likevel en stor debatt i Norge: Er kriteriene for død klare nok? Et pilotprosjekt ved Oslo universitetssykehus, som nettopp skulle se på mulighetene for å innføre donasjon etter at hjerte- og åndedrettsfunksjonene hadde opphørt, ble stanset som følge av debatten.

TVERRFAGLIG: Samarbeidet er utfordrende, men utrolig givende, mener religionsfilosofen Marius Mjaaland (t.v.) og fysiologen Kåre-Olav Stensløkken. FOTO: OLA GAMST SÆTHER

Etisk forsvarlig

I loven om donasjon og transplantasjon er det nøye beskrevet hvordan transplantasjon skal foregå etter «The Dead Donor Rule». Forskerne i prosjektet har gjennomført en grundig, etisk vurdering av hvorvidt donasjon ved sirkulasjonsstans er etisk forsvarlig.

– Stans i blodsirkulasjon i fem minutter hos pasienter der man har avsluttet livsforlengende behandling, er i grunnen bare en annen måte å erklære død på. Donasjon ved sirkulasjonsstans er derfor like etisk, juridisk og medisinsk forsvarlig som donasjon ved hjernedød, mener Mjaaland.

At det er forsvarlig, var også konklusjonen en kommisjon nedsatt av Folkehelseinstituttet kom fram til i desember 2020.

Når donasjon ved sirkulasjonsstans tillates, blir det med ett mange flere organer tilgjengelig som kan doneres. Land som har innført donasjon ved sirkulasjonsstans, har fått mellom 30 og 40 prosent flere organer til donasjon, blant dem England.

Debatt preget av frykt

Teologen mener at mediedebatten i Norge har vært preget av frykt og unøyaktighet.
– I media ble det til dels reist tvil om hvorvidt pasienten faktisk var død før donasjon med den nye metoden. Dette er imidlertid et scenario som fremstår som spekulativt og som har skapt unødvendig frykt.

I en artikkel publisert i American Journal of Bioethics i år, påpeker Mjaaland og medforfatter Emil Junge Busch at det ikke egentlig handler om ulike definisjoner av død, men om når det er forsvarlig å donere uten å forårsake død etter prinsippet om «The Dead Donor Rule.»

– Vi mener at også den internasjonale debatten om spørsmålet har vært litt villedende. Alle er klar over at døden inntreffer gradvis. Utfordringen er å finne klare og entydige kriterier for når livet ikke under noen omstendighet vil kunne reddes og donor derfor kan erklæres død, understreker Mjaaland.

Han synes det er interessant å høre om hvordan pårørende og helsepersonell opplever det i forhold til når døden inntreffer.

– I en debatt vår arrangerte på Litteraturhuset, fortalte en intensivsykepleier at for pårørende er det ofte enklere å forstå død ved sirkulasjonssvikt. De ser hvordan hjertet slutter å banke, pulsen slutter å slå. Det er vanskeligere ved hjernedød. Pasienten holdes i koma og hjertet kan fortsatt slå. Da blir døden mer abstrakt. 

Overlever uten oksygen

Ved sirkulasjonsstans får ikke kroppens organer nok blod. Tiden er viktig. Kvaliteten på organene blir nemlig dårligere når minuttene går. For å være helt sikker på at donor er død, venter altså legen i fem minutter etter siste hjerteslag før et organ blir hentet ut for donasjon.

En utfordring med denne metoden er at organene kan være skadet på grunn av mangel på oksygen.

Hva kan gjøres for å hindre slik skade? Stensløkken ser til naturen for å finne svar.

Over hele Østlandet finnes det en liten karpefisk, karuss. Om vinteren kan den leve i mange måneder uten oksygen under islagt vann. Karuss er den eneste fisken som klarer å omdanne energi uten oksygen. I stedet bruker den sukker som brennstoff for å omdanne energi. 

– Det store spørsmålet blir: Er noen av de mekanismene som fisken bruker, overførbare til mennesker og deres organer? For å finne svar ser vi på mitokondrier, små organeller som finnes i cellene til alle levende dyr og mennesker, forteller han.

Mitokondriene er der oksygenet blir brukt for å omdanne maten vi spiser til energi som cellene kan bruke.

– Vi tror en av nøklene til å bedre organers funksjon, ligger i mitokondriene, og at vi kan lære av fisken, framholder Stensløkken.

– Vi undersøker altså om karuss kan gi oss ny kunnskap – kunnskap vi trenger for å få flere organer til donasjon – og dermed muligheten for å redde flere liv.

Beskytter organene

Forskerne håper å bli i stand til å framstille en væske som kan beskytte organene slik at de fungerer bedre i en ny kropp.

– Forskningen vår er ikke bare interessant ved organtransplantasjon, men også ved hjerteinfarkt. Et infarkt kan gi skader i organene etter mangel på oksygen. Mangel på oksygen er skadelig for alle cellene våre – og overraskende nok skades cellene også når oksygenet kommer tilbake, påpeker Kåre-Olav Stensløkken.

Kunstig intelligens

I dag er det store krav til et organ for at det skal kunne brukes i organdonasjon. Så store at mange organer som sannsynligvis kunne vært brukt, går i søpla.

– Det er ikke et problem at organene som doneres, ikke er brukbare. Det er heller motsatt – at for mange organer som er gode nok, ikke benyttes, sier Stensløkken. Problemet forsterkes når den nye metoden for organdonasjon tas i bruk.

I dag er det legene som vurderer om et organ er bra nok eller ikke til donasjon. Prosjektet ser på hvilke andre metoder som kan brukes til å gjøre denne vurderingen. Her gir kunstig intelligens mange muligheter.

– Organene kan holdes i live av maskiner, og vi utvikler metoder som ikke skader organet, men som kan svare på om de kommer til å fungere i en ny kropp, forteller Stensløkken.

I et av prosjektene, som ledes fra Rikshospitalet, tar forskerne bilder av overflaten til leveren, for så å bruke kunstig intelligens til bildeanalyse. Målet er at denne kunnskapen kan brukes til å si noe om leverens funksjon, basert på et stort antall bilder.

Av Lisbet Jære
Publisert 14. okt. 2022 09:56 - Sist endret 14. okt. 2022 09:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere