Kalle Moene: – Det burde være lett å innse at krigsprofitten fra Nordsjøen ikke kan være til oss

– Norges ekstraordinære inntekter som følge av krigen, burde lede til ekstraordinære tiltak dem som ikke kan betale den urimelig høye prisen på energi – og dermed på mat, sier Kalle Moene.

– OM DET VAR KRIG I NORGE og noen tjente på krigen, ville vi tatt de pengene med én gang når krigen var over, sier Kalle Moene. Illustrasjon: Knut Løvås

Norges årlige inntekter fra olje- og gassvirksomhet gjør oss til et av verdens aller rikeste land. Men på toppen av allerede formidable inntekter fra Nordsjøen vil det i år komme en svimlende ekstragevinst på omtrent ett tusen milliarder kroner om alt fortsetter som nå.

"Norge har helt uforskyldt havnet i denne situasjonen at olje- og gassprisene er blitt ekstremt høye. Vi har ikke gjort noe som helst for at det skulle skje."

– Russlands krig mot Ukrainia sørger alene for den voldsomme bonusen. Derfor burde det være lett å innse at disse ekstra pengene ikke kan være til oss, sier professor Kalle Moene på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Pådriver for fattigdom

Russlands krig mot Ukraina rammer ukrainerne hardt på alle måter – også økonomisk både nå og i lang tid framover.

– De økonomiske konsekvensene av krigen rammer i tillegg andre, spesielt fattige folk i fattige land, framholder Moene, som i flere tiår har forsket på utvikling og ulikhet i rike og fattige land.

Han viser til at konflikter og krig lenge har skapt sult, underernæring og fare for katastrofe i mange land. Akkurat nå er problemene akutte i deler av Afrika og i Afghanistan.

– Den voldsomme konflikten i Ukraina er en ytterligere pådriver for økt fattigdom og krise. Nesten 200 millioner mennesker er truet med en brutal usikkerhet når det gjelder tilgangen på mat. Krigen i Ukraina kommer i tillegg til tørke og lokale konflikter. 

Hjelpetiltakene utarmes

– Hvordan er Norge involvert?

– Norge er involvert på den måten at krigen øker energiprisene og særlig prisen på gass – som er blitt firedoblet. Alt dette rammer verdens fattige på minst tre måter, påpeker Moene: 

  • For det første betyr høyere energipriser høyere levekostnader. Fattigdommen øker.
  • For det andre betyr høyere energipriser høyere matpriser. Leveforholdene til verdens fattige trues direkte.
  • For det tredje betyr høyere energipriser store kostnader for mange rike land som så reduserer sin hjelp og overføringer til fattige land. Hjelpetiltakene utarmes.
FLERE SULTER: – Er vi, som tjener enda mye mer på oljen enn før, nå i ferd med å ta maten ut av munnen på verdens fattige? spør Kalle Moene. Foto: Francesco Saggio

Rått og urimelig

Moene minner om at de urimelig høye prisene som vi nyter godt av, er det noen som må betale.

– De ekstrainntektene vi får, er de ekstrautgiftene de får. Det som gjør Norge rikere gjør andre land fattigere. Når utenforstående begivenheter rammer noen hardt og urimelig, mens andre begunstiges like rått og urimelig, tilsier alle prinsipper for rettferdighet at de heldige må kompensere de uheldige, sier han. 

Moene mener at hjelpen bør komme direkte. Han er skeptisk til å sette pristak på olje og gass. Isteden mener han at vi bør gi penger til landene som rammes, penger vi uansett ikke kan regne som våre.  

– Vi tjener penger på en katastrofal og ekstraordinær situasjon. Da burde vi med én gang sette i gang tiltak i de landene. Isteden gjør vi motsatt.

Kutter isteden

Regjeringen varsler at de vil bruke 0,75 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand neste år og ikke én prosent som lovet – og som ville gitt omtrent 14 milliarder kroner mer til verdens fattige. Dessuten er hjelpen vi gir ukrainske flyktninger i Norge blitt til utviklingshjelp. Pinlig, mener Moene.

"Vi blir rikere. Da får vi oss til å si: Nå er vi så rike at vi ikke lenger kan gi én prosent fordi det blir så altfor mye til de andre."

– Da sier vi egentlig: Nå er vi så rike at vi ikke lenger har råd til å hjelpe med en hundredel av vår økte rikdom. Dette kan umulig være en moralsk holdbar argumentasjon, understreker han.

– De som sier at vi ikke bør beholde alle superinntektene vi får, får gjerne høre at da vil Norge ikke lenger være en sikker leverandør av energi? Men er ikke det en annen sak? Når slike utenforliggende momenter trekkes inn, viser det kanskje liten tro på at det vi gjør er moralsk forsvarlig og prinsipielt riktig, undrer Moene.

Noen rammes av de ekstrainntektene vi får, og noen ofrer livet sitt. Økonomen mener begge deler skulle motivere oss til å gi.

– Det burde være moralsk lett å få gehør for dette i politiske partier og i befolkningen, som ellers tenker på seg selv som utpreget solidarisk. Det burde være lett å appellere til omsorgen for andre og gi bort ekstraprofitten til dem som trenger den så mye mer både i Ukraina og i andre fattige områder i verden.

Krigsprofitt

Økonomen viser til at Norges maktsituasjon i energimarkedet blir tydeligere i en krigssituasjon. Etter Russlands krig og stans i gasseksport til Europa, er Norge blitt Europas største gassleverandør. Gassprisene er firedoblet. Han mener vi er blitt en slags krigsprofitør.

– Russlands krig mot Ukraina gir Norge de ekstraordinært høye inntektene og gjør oss ufrivillig til en krigsprofitør i milliardklassen.

Moene minner om at krigsprofitt er noe som vi i alle sammenhenger ser på urimelig, noe vi ikke kan bruke til egen gevinst.

"Om det var krig i Norge og noen tjente på krigen, ville vi tatt de pengene med én gang når krigen var over eller det var mulig å gjøre det."

Moene mener vi har muligheten til å vise vei:

– Vi kunne opprettet et internasjonalt fond, satt ekstrainntektene inn der og invitert andre velstående land til å bidra. Da ble vi et forbilde. Fondet kunne vi bruke til Ukrainia når det blir fred og til andre land i alvorlig sultkrise. Det kunne gi en ny giv for ideen om at verden trenger et solid fond for katastrofer.

Superprofitten inn i oljefondet

Isteden setter vi alle pengene inn på et vårt eget fond – oljefondet.

– Der har vi lagd oss økonomiske handlingsregler som hindrer oss i å opptre solidarisk for å lindre sult og utarming. Når vi tar superprofitten inn i oljefondet blir pengene underlagt reglene som gjelder for disponering av dette fondet.

– Handlingsregelen sier at vi ikke skal bruke mer enn tre prosent av avkastingen. Derfor avviser vi med én gang: Nei, vi kan ikke bruke disse pengene til å hjelpe andre. Men dette er ikke legitime inntekter og derfor burde de ikke bli plassert i fondet i første omgang.

Flere hevder at disse pengene kommer godt med. For det vi tjener ekstra på høye energipriser tilsvarer omtrent verdinedgangen på oljefondet.

– Det er et lite nominelt bedrag. For når fondet går ned, så er det bare et tap for Norge hvis vi selger. Oljefondet er en langsiktig investor, som selger først når det lønner seg, påpeker professoren.

– Men er det slik at om en skulle komme til å tape på ett område, så har en dermed lov til å gjøre hva en vil på andre områder?

"Og skal vi tro på det når politikere hevder at dette er for framtidige generasjoner i Norge? Det kan ikke være moralsk rettferdig å tenke på den måten."

Arbeidsfrie inntekter

Økonomen mener at krigen i Ukraina setter Norges rolle som rentenist-stat på spissen.
– Har vi rett og slett alle blitt rentenister – både i tanke og handling? spør han.

Rentenisten får høye inntekter uten å yte og uten å spille noen viktig rolle i samfunnet. På sikt kan vi alle bli som andre som lever av arbeidsfrie inntekter, advarer Moene og viser til godseierne i England.

På 1700-tallet eide noen få tusen godseiere det meste av jorda i England. Jorda leide de ut til høy pris. De gjorde ingenting, allikevel hadde de svære inntekter.

– Filosofen og økonomen Adam Smith advarte oss allerede i 1776 om effektene. Han påsto at jordeierne ville forstå mindre og mindre av den verden de levde i siden de aldri måtte bruke hodet og skaffe seg kunnskap for å bli rike.

"Den som blir sånn merker det ikke selv. I Norge har vi arbeidsfrie inntekter fra oljen. Er også vi blitt offer for den samme fordumming og fremmedgjøring?"

Kalle Moene mener vi har lagd oss en selvforståelse om at alle inntekter som vi har i Nordsjøen, er noe vi helt rettferdig fortjener – uansett om høye priser skyldes krig og konflikt.

– At Norge har beholdt alle oljeinntektene selv strider mot de fleste prinsippene for rettferdighet – for eksempel prinsippene til filosofen John Rawls. Han sier at vi bare skal akseptere ulik deling dersom det hjelper de gruppene som kommer dårligst ut.

– Også de som mener at oljeinntektene er Norges rettmessige penger, kan lett forstå at de helt ekstraordinære inntektene nå må lede til ekstraordinære tiltak for dem som ikke kan betale den urimelig høye oljeprisen  – og dermed på mat.

Av Tekst: Trine Nickelsen
Publisert 7. nov. 2022 06:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere