Nye genberegninger avslører faren for kreft

Sannsynligheten for at du får kreft, øker hvis du har bestemte kombinasjoner av flere tusen genvarianter.

BRYSTKREFT: Det er kjent at sannsynligheten for brystkreft er stor hvis kvinner har en medfødt genfeil som kalles for BRCA-gen. Nå har forskere oppdaget at sannsynligheten for brystkreft også påvirkes av helt bestemte kombinasjoner av 3000 genvarianter. Kvinnen på bildet er Rebecca Pine, som i et intervju i New York Times i 2016, fortalte at hun etter behandlingen av brystkreft valgte å leve uten bryster fremfor å måtte gjennomgå flere kirurgiske inngrep. Foto: Beatrice de Gea/New York Times/NTB Scanpix

Fire av ti nordmenn får kreft innen de er 80 år gamle. Andelen er stadig økende. De nyeste tallene fra Kreftregisteret viser at nesten 37 000 mennesker fikk kreft i Norge i fjor. Av dem fikk 5000 prostatakreft og 4000 brystkreft.

Mange krefttilfeller blir først oppdaget når kreften har spredt seg til andre organer. Da kan behandlingen bli svært krevende.

– Dette er som å drive brannslukking ved en stor brann. Jo tidligere vi klarer å oppdage brannen, desto bedre er det. Målet vårt er derfor å oppdage kreft så tidlig som mulig, slik at vi kan behandle kreften før den har utviklet seg for langt, poengterer Vessela Kristensen. Hun er professor og forskningsleder på Avdeling for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Dette er landets største forskningsgruppe innen medisinsk genetikk og arvelig kreft.

De mest kjente genfeilene

Det har lenge vært kjent at kreftsannsynligheten øker betraktelig om man har en medfødt feil i genene som kalles for BRCA1 eller BRCA2.

– Disse genene har vi alle, men de kvinnene som har mutasjon i ett av dem, har mye større sannsynlighet for å få kreft i bryst og eggstokk.

Kvinner som har BRCA1-versjonen, har ifølge Gynkreftforeningen 40 prosent risiko for å bli rammet av eggstokkreft og 70 prosent risiko for å utvikle brystkreft i løpet av livet.

For kvinner som har den andre mutasjonen, BRCA2, er risikoen 20 prosent for å bli rammet av eggstokkreft i løpet av livet og 70 prosent forhøyet risiko for å bli rammet av brystkreft.

For menn med BRCA2-versjonen er sannsynligheten noe forhøyet for å få prostatakreft.

Det er nesten ingen som har begge genfeilene.

Ytterligere 33 genfeil

Etter at BRCA-genene ble oppdaget tidlig på 90-tallet, begynte medisinerne også å lete etter andre risikogener. De oppdaget da at visse typer kreft kunne skyldes mutasjoner i 33 andre gener. Disse genfeilene øker først og fremst sannsynligheten for kreft i bryst, eggstokk, livmor, prostata, nyre og føflekker, men de kan også øke sannsynligheten for kreft i tarm, øye, mage, bukspyttkjertel, skjoldbruskkjertel og i blodet.

Men her må vi ikke la oss skremme: Sannsynligheten for at disse 33 genfeilene fører til kreft, er betraktelig lavere enn ved feil i BRCA-genene. Disse genfeilene er dessuten sjeldne.

De som har flere tilfeller av samme type kreft i familien, får i dag tilbud om å teste seg for genfeilene. Hvis testen slår ut, er det mulig å bli fulgt opp. Dette gjelder for eksempel kvinner som får beskjed om at de er genetisk disponert for den alvorlige diagnosen eggstokkreft. Noen velger, når de har kommet i overgangsalderen, å fjerne både egglederne og eggstokkene.

NYE BEREGNINGER: Vessela Kristensen har funnet 3000 genvarianter som kan ha noe å si for brystkreft. Foto: Yngve Vogt

3000 genvariasjoner

Forskningsgruppen til Vessela Kristensen kan nå slå fast at sannsynligheten for brystkreft øker hvis man også har en bestemt kombinasjon av 3000 bestemte genvarianter. Ingen har foreløpig hatt muligheten til å studere alle de genvariantene som finnes. Dem er det mange av. Forskere kjenner til 600 millioner genvarianter fra ulike befolkningsgrupper rundt omkring i verden. Hver enkelt av oss sprader rundt med fem millioner genvarianter.

– Det er mye ukjent i de variantene vi ikke har sett på.

Så langt har forskergruppen hennes klart å undersøke et sted mellom 300 000 og 500 000 genvarianter.

– Av dem har vi nå funnet 3000 som kan ha en betydning for brystkreft.

Det er kombinasjonen av mange av dem som øker risikoen.

– Hver gang vi gentester nye pasienter, får vi de samme resultatene. Jeg er derfor ikke i tvil om at de genvariantene vi har funnet, er knyttet til brystkreft.

De fleste av oss har noen av disse genvariantene. Hver for seg utgjør de ingen eller veldig liten risiko.

– Det er sjeldne kombinasjoner av mange slike genvarianter som øker sannsynligheten for kreft.

Vessela Kristensen bruker nå maskinlæring for å finne frem til hvilke kombinasjoner det dreier seg om.

Takket være statistiske beregninger har forskerne nå klart å redusere antallet fra 3000 til 300. Det gjør gensjekken enklere.

Vessela Kristensen kaller de bestemte kombinasjonene av disse 300 genvariantene for polygen risikoscore (PRS).

– Hvis det i en familie er flere som har fått alvorlig brystkreft, og de ikke har fått noe utslag på BRCA-testene eller på de 33 andre genene, kan det være viktig å ty til denne testen i stedet.

Enkel sjekk

Og for å berolige litt: Ikke alle med genmutasjoner får kreft. Det må derfor være noe i genene som hindrer at kreften utvikler seg.

Undersøkelsen er svært enkel. Det holder med en blodprøve. Forklaringen er at alle cellene våre, og derfor også blodcellene våre, har de samme genene.

Sammen med en rekke forskere og klinikere i både Norge og Estland jobber Vessela Kristensen nå for at denne testen kan tas i bruk i kliniske undersøkelser.

Men – for som med det meste i livet er det også her et viktig men – polygen risikoscore er hovedsakelig beregnet ut ifra amerikanske og europeiske data. Det kan tenkes at scoren ville ha blitt annerledes om forskerne hadde brukt afrikanske og asiatiske data.

– Forklaringen er at det kan være genetiske forskjeller i ulike befolkningsgrupper.

Oppdage kreft fem år på forhånd

En annen spennende mulighet for å oppdage kreft så tidlig som mulig er å måle noe som kalles for mikro-RNA.

Det spennende med å måle slike stoffer er at man kan få et signal flere år før kreften slår ut. Signaturen for fremtidig kreft i lunge, bryst og tarm er forskjellig.

Ved å undersøke opphopningen av mikro-RNA vil vi i fremtiden kunne slå fast at «du får lungekreft om fem år».

– Det kan bli en gamechanger i kreftbehandlingen.

Det store spørsmålet er hvordan behandlingen kan bli for personer som får vite at de skal få kreft om fem år. En mulighet er å bruke tiden til undersøkelser, slik som koloskopi. Men i praksis venter man likevel bare til kreften oppstår. Det er ikke bra nok. Poenget er å slippe den store brannslukkingen.

– Her snakker vi om mennesker som er friske fem år før kreften slår ut. De skal verken ha kjemoterapi eller stråling. Dette er vanvittig sterk behandling. De medikamentene vi trenger for å hindre kreft på forhånd, er annerledes enn de medikamentene vi trenger for å kunne bekjempe kreften og forlenge livet med noen uker eller måneder. Her må legemiddelindustrien inn med nye medisiner.

Av Yngve Vogt
Publisert 17. nov. 2022 09:12 - Sist endret 17. nov. 2022 09:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere