Abelprisen til amerikansk topologi-professor

Den amerikanske matematikeren Dennis Parnell Sullivan får Abelprisen 2022 for sitt banebrytende bidrag i topologiens verden.

ABELPRISVINNER: – Sullivan har beveget seg fra område til område, tilsynelatende uanstrengt, ved hjelp av algebraiske, analytiske og geometriske ideer, som en sann virtuos, uttaler Hans Munthe-Kaas om Abelprisvinner Dennis P. Sullivan. Foto: John Griffin

Matematiker Dennis Parnell Sullivan ved The Graduate School and University Center of The City University of New York og State University of New York at Stony Brook i USA er tildelt årets Abelpris. Han får prisen for sine store og banebrytende bidrag innenfor topologi.

Topologi er en av de store og sentrale områdene i matematikken og oppstod på slutten av det 19. århundre som en ny og kvalitativ tilnærming til geometri. Dette spesielle fagfeltet undersøker egenskapene til objekter som ikke ender seg selv om de deformeres. Det betyr overraskende nok for oss vanlig lekfolk at en sirkel og en firkant er det samme, mens overflaten på en kule og en smultring er forskjellige. Takket være topologien kan man ofte ofte overføre geometriske problemer til algebraiske problemer. I dag er topologien blitt et viktig matematisk verktøy i så ulike felt som fysikk, økonomi og datavitenskap.

– Dennis P. Sullivan har gjentatte ganger endret topologiens landskap ved å innføre nye begreper, bevise sentrale teoremer, gi svar på gamle formodninger og formulere nye problemer som har drevet feltet videre fremover, poengterer Abelkomiteens leder Hans Munthe-Kaas i pressemeldingen fra Det Norske Videnskaps-Akademiet.

Munthe-Kaas fortsetter i samme åndedrag:

– Sullivan har beveget seg fra område til område, tilsynelatende uanstrengt, ved hjelp av algebraiske, analytiske og geometriske ideer, som en sann virtuos.

Kaosteori

Sullivan begynte å arbeide med problemer innen dynamiske systemer i slutten av 1970-årene, da han studerte punkter som beveger seg i det komplekse tallplanet, et felt som vanligvis anses å ligge langt fra algebraisk topologi. Datamaskinenes evne til å iterere funksjoner utover det som var menneskelig mulig, hadde skapt en eksplosjon av interesse for dette feltet, populært kjent som «kaosteori», siden mange av de dynamiske systemene utviste en kaotisk oppførsel.

I 1999 oppdaget Sullivan og matematikeren Moira Chas ved Stone Broke University en ny invariant av en mangfoldighet basert på løkker, og skapte feltet strengtopologi, et område som har vokst raskt de senere årene.

Blant Sullivans betydelige resultater innen topologien er hans bevis for Adams-formodningen, som ble formulert av den ungarske matematikeren Koranyi Adam i 1964. Sullivan har også bevist at rasjonale avbildninger i dynamiske systemer ikke har vandrende domener. Abel-komiteen poengterer i pressemeldingen at «Dennis Sullivans standhaftige søken etter grunnleggende forståelse og hans evne til å se analogier mellom ulike områder i matematikken og bygge broer mellom dem, har endret dette feltet for alltid.».

Sullivan er også tidligere blitt hedret med en rekke priser, blant annet Steele-prisen (2006), som deles ut av American Mathematical Society, Wolf-prisen i matematikk for 2010, som deles ut av Wolf Foundation i Israel og den sveitsisk-italienske Balzan-prisen for matematikk i 2014.

Abelprisens røtter

Abelprisens røtter går tilbake til 1899, da den norske matematikeren Sophus Lie ga uttrykk for sin skuffelse over at de nyopprettede Nobelprisene ikke inkluderte en pris for matematikk.

På denne tiden var Norge og Sverige i union, og planene om en matematikkpris ble forpurret av unionsoppløsningen i 1905.

I 2002 etablerte den norske regjeringen Abelprisen, oppkalt etter 1800-tallets store, norske matematiker Niels Henrik Abel. Abelprisen er en pris for fremragende matematisk arbeid.

I dag administreres Abelprisen av Det Norske Videnskaps-Akademi. Abelkomiteen 2022 ledes av matematikkprofessor Hans Z. Munthe-Kaas ved Universitetet i Bergen.

Les mer om Abelprisen.

 

Av Yngve Vogt
Publisert 23. mars 2022 12:00 - Sist endret 23. mars 2022 13:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere