Selve flukten kan gi større psykiske plager enn krigen de rømte fra  

Krigshandlinger, vold og ekstrem frykt tvinger dem til å dra. Men reisen til et trygt sted kan være vel så traumatiserende.

VERST FOR BARNA: Antallet barn og unge på flukt, har økt kraftig de seinere årene. Barna på bildet varmer seg rundt bålet i flyktningeleiren Idlib i Syria. Bildet er tatt i januar i år. FOTO: MUHAMMED SAID/NTB SCANPIX

Antallet er svimlende og øker år for år. Mer enn 85 millioner mennesker drevet bort fra sine hjem på grunn av krig, væpnet konflikt og politisk vold.

Over halvparten er barn, og mange av dem flykter alene. Å nå fram til et trygt sted er blitt stadig vanskeligere og selve flukten stadig farligere.

De som flykter fra krig: Et vanlig liv er uvanlig god medisin.

Reisen verst

Vi vet det nå – og kanskje mer enn noen gang, hvilke enorme fysiske og psykiske lidelser krig påfører – etter skader fra våpen og bomber, overgrep, forfølgelse, fengsling, tortur, tap av familiemedlemmer, hus og levebrød.

– Men for mange er likevel reisen bort fra krigen det som skaper de største psykiske belastningene, påpeker førsteamanuensis Suraj Thapa ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Universitetet i Oslo.

Thapa er psykiater og leder forskergruppen «Traumatisk stress, tvungen migrasjon og global mental helse». Han er opprinnelig fra Nepal, hvor han på nittitallet forsket på fysisk og psykisk helse blant flyktninger fra Bhutan. Mange var blitt utsatt for seksuell vold og tortur under flukten, og forekomsten av psykiske lidelser var skyhøy.

Siden har han, sammen med sine norske kolleger, gjennomført en rekke studier av den psykiske helsen til flyktninger som er kommet til Norge. 

– De som har opplevd forfølgelse, ekstreme påkjenninger og store tap, er mer utsatt enn andre for alvorlige stressreaksjoner og psykisk lidelse, påpeker han.

HJELP UNDER FLUKTEN: – Fikk flyktningene matog drike? Fikk de sove? Å få dekket slike helt grunnleggende behov, kan ha stor innvirkning på framtidig psykisk helse, påpeker Suraj Thapa. FOTO: OLA SÆTHER

– Én av tre flyktninger som søker asyl i høyinntektsland som Norge, har psykiske lidelser og plager, men undersøkelser både hos oss og internasjonalt viser store variasjoner, påpeker han.

Traumatiske hendelser

De fleste flyktninger har vært utsatt for, eller vitne til, overveldende og traumatiske hendelser som truer eget eller andres liv. For en del utløser dette såkalt posttraumatisk stresslidelse (PSTD). Den alvorlige tilstanden ble kjent som en egen psykisk sykdom etter Vietnamkrigen.

At krigsopplevelser kan gi langvarig psykisk lidelse, hadde vært kjent i århundrer, men nå fikk tilstanden et eget navn og en egen diagnose.

Typiske symptomer er sterke minner fra de redselsfulle opplevelsene. «Flashbacks» dukker plutselig opp i våken tilstand eller som mareritt i drømme. Mye energi går med til å unngå å tenke på det som har hendt, og å unngå situasjoner, folk og steder som minner om de skremmende erfaringene.

Kroppen er i stadig alarmberedskap, klar til å reagere umiddelbart på nye farer. Mange er derfor konstant rastløse og urolige og skvetter til for den minste ting. Hjertebank, svetting og skjelving er vanlige kroppslige reaksjoner.

Like mange med angst og depresjon

– Posttraumatisk stresslidelse har fått mye oppmerksomhet de siste to tiårene, men egne og andres undersøkelser både i Norge og internasjonalt viser at det er nesten like mange som utvikler depresjon eller angstlidelse etter traumatiske hendelser – særlig hendelser som er knyttet til krig og konflikt, framholder Thapa.

Han viser til kollega Sverre Varvin, professor i psykisk helsearbeid, som påpeker at følelsen av håpløshet og forkortet framtid er enda sterkere hos traumatiserte flyktninger enn hos andre deprimerte. Angst, fobier og panikk går ofte hånd i hånd med depresjonslidelsen.

– Flyktninger har større risiko for å utvikle psykiske plager – som følge av det å være flyktning. Men mange som har opplevd store belastninger, klarer seg likevel bra, understreker Thapa.

Han viser til en rekke beskyttende faktorer som en del flyktninger kan ha med seg fra opprinnelseslandet, mens andre mangler dette: utdanning, jobb, familie og sosialt nettverk.

Thapa har i mange år jobbet som psykiater i Oslo og har behandlet pasienter som er kommet til Norge som innvandrere og flyktninger.

Opplevelsene flyktninger har hatt underveis, understreker Thapa, kan komme til å sitte i og påvirke den psykiske helsen deres lenge.

– Hvis jeg skulle vurdere et menneske som har kommet hit til Norge, vil jeg spørre: Hvordan var reisen? 

Ingen tid til å planlegge

Han viser til at noen har opplevd så akutte krigshandlinger at de måtte flykte på øyeblikket. Uten å vite hvor de skulle, startet de bare å gå. Transportmuligheter finnes ofte ikke når krigen raser.

– Om du ikke rekker å ta noe med, verken mat eller klær, og heller ikke har noen plan for flukten, befinner du deg i en særlig vanskelig situasjon – både fysisk og psykisk, påpeker forskeren. Han viser til at reisen kan vare i dager – eller år.

– Om du har reist lenge og gjennom mange land, eller om du raskt ble satt på et fly til Norge, kan bety mye for den psykiske helsen din i årene som kommer.

Thapa viser til ukrainske flyktninger og reisen hundretusenvis har gjort de siste to månedene for å komme seg i sikkerhet.

 – Kanskje brukte de to-tre dager, kanskje en uke på å nå fram til Polen eller et annet naboland. Hva slags hjelp de fikk underveis? Fikk de mat og drikke? Fikk de sove? Å få dekket slike helt grunnleggende behov, kan ha stor innvirkning på framtidig psykisk helse. 

Selve reisen

Det er dokumentert at vilkårene for verdens flyktninger er forverret. Flukten er blitt stadig farligere mange steder, den varer lenger enn før og utsetter flyktningene for gjentatte traumatiske hendelser og vedvarende frykt og usikkerhet. Mange må holde ut under ekstremt harde miljøforhold. 

– Enslige kvinner og barn er spesielt utsatt for seksuelle overgrep, mishandling og kidnapping til prostitusjon. Mange opplever hensynsløs påføring av lidelse under reisen, som tortur, utført også av politi og grensevakter. Det viser seg at flere flyktninger blir utsatt for tortur under flukten enn de opplevde i landet de forlot.  

Antallet barn og unge som er alene på flukt, har økt kraftig de seinere årene. De er mer sårbare for virkningene av traumatiske hendelser enn voksne.

Mange flyktninger opplever at de som skulle beskytte dem på reisen, de såkalte menneskesmuglerne, også kan være overgripere. Det er en svært alvorlig traumatisering.

Noen er heldige og kommer fram til et trygt land, som Norge.

– For å ta vare på den mentale helsen, er det viktig både å kartlegge hva den enkelte har gått gjennom under flukten, og legge best mulig til rette for at flyktningene kan ta i bruk de mentale ressursene sine.  

Av Trine Nickelsen
Publisert 22. juni 2022 07:30 - Sist endret 23. juni 2022 09:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere