De som flykter fra krig: Et vanlig liv er uvanlig god medisin

Å legge forholdene til rette for et normalt liv – så raskt som mulig – kan være beste medisin mot ekstremt unormale minner og erfaringer. 

MENNESKER TÅLER MYE: –Vi må unngå å sykeliggjøre flyktningene som kommer. Mange klarer seg nemlig godt, til tross for alvorlige, traumatiske erfaringer fra krig og flukt, understreker Anders Lien. Foto: Anne Kristine Bergem/Norsk psykiatrisk forening

– For å hindre langvarige, psykiske plager er ingenting viktigere enn dette: Å gi flyktningene trygghet og omsorg med én gang de kommer, understreker Lars Lien, som er professor II i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, forsker på UiO og leder for Norsk psykiatrisk forening.

– Vi har gjort flere studier på mennesker som har erfart ekstreme situasjoner og et liv på flukt. At de opplever å komme til et land og til mennesker som er åpne for å ta imot dem, er det aller viktigste.

– Og dernest, legger han til, trenger de å gjenopprette et normalt liv – så fort som overhodet mulig. 

Selve flukten kan gi større psykiske plager enn krigen de rømte fra.

Vanskelig å vente

Å bli gående uvirksom, ikke få mulighet til å jobbe eller gå på skole, kan gi mer rom for grublerier over det en har vært utsatt for. Følelser som apati, frustrasjon og håpløshet kan ta overhånd.

– Mange av dem vi har intervjuet i forskningsprosjektene våre, beskriver at noe av det vanskeligste var tiden på mottaket mens de fikk vurdert søknadene sine om asyl. Å vente i uvisshet oppleves ofte som verre enn noe annet.

Tåler mye

Lien minner om at det er normalt å ha det vanskelig etter krig og flukt, og også ha fysiske og psykiske plager.

– Vi må likevel ikke sykeliggjøre flyktningene. Ikke alle behøver å gå i terapi og hente fram igjen minner om traumatiske og skremmende hendelser. De fleste klarer seg bra og utvikler ikke posttraumatisk stresslidelse, påpeker han. Psykiateren minner om at mennesker tåler mye.

– I psykiatrien snakker vi om resiliens, motstandsdyktighet, evnen til å håndtere stress og katastrofer. Men slik motstandsdyktighet kommer ikke bare an på ressursene den enkelte har. Det er mulig å utvikle resiliens om omgivelsene og livsbetingelsene er gode. Nettverk og støttende forhold i skole, jobb i nærmiljø kan gjøre flyktninger psykisk robuste.

Kommer sammen

Lien viser til at det ikke finnes gode måter å peke ut hvilke flyktninger som står i fare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse og dermed trenger behandling. Å forebygge bredt, slik at stressreaksjoner etter flukten ikke blir varige, er derfor viktig.

Han viser til forsker og overlege Ruth Abraham, som kom som ung flyktning fra Eritrea til Sverige i 1979 og siden til Norge.

Sammen med blant andre Lars Lien og Suraj Thapa gjennomførte hun for noen år siden en studie av 65 eritreiske kvinner på asylmottak i Norge. Kvinnene fant sammen i et religiøst og åndelig fellesskap.

– Mange med posttraumatisk stresslidelse føler skam. «Det er meg det er noe galt med, det er min skyld at det skjedde.» En rekke studier viser at det skjer noe med vanskelige og uhåndterlige følelser når mennesker med felles erfaringer, felles forståelse og verdier kommer sammen. Det opplevde vi hos de eritreiske kvinnene, forteller Lien.

– Sterkt å se

Psykiateren viser til Kongo, et av landene i verden der seksuell vold er utbredt. Mange kvinner er alvorlig traumatiserte etter overgrep. Behovet for å bearbeide disse erfaringene er enormt.

– Flere steder skjer dette gjennom en form for gruppeterapi. Gruppene settes sammen og ledes av helsepersonell som ikke er utdannet, men som kan få veiledning av psykologer og leger. Opplevelsen av å være i samme båt, kan redusere skammen.

Mange av kvinnene kommer seg igjennom sine smertelige erfaringer.

– Behandlingen fungerer og gir resultater, påpeker Lien.

– Det er virkelig sterkt å se. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 23. juni 2022 09:21 - Sist endret 23. juni 2022 09:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere