Artikler - Side 14

På Universitetet i Oslo fins folk som er levende opptatt av døde språk. Ved å bruke moderne lingvistiske metoder fravrister forskerne de gamle, klassiske språkene noen av deres siste hemmeligheter.

I 1953 fikk verden ‘se’ DNA-molekylet for første gang: To forskere i England hadde greid å avsløre ’livets hemmelighet’. At en av Hassels tidligere elever spilte en helt sentral rolle i avsløringen, er i seg selv en godt bevart hemmelighet.  

Solcellene på robotbilen på Mars er dobbelt så bra som solcellene på Jorda. Hemmeligheten er rådyre materialer. Fremtidens solceller kan bli like effektive med superbillig sink.  

Hvis du leste på strømregningen at du bruker mer strøm enn naboene dine, ville du skjerpe deg og bruke mindre? Og ville du kjøpt grønn strøm dersom du fikk informasjon om at den strømmen du fikk i dag, ikke var så grønn som du trodde? Med andre ord: Blir vi mer miljøbevisste om vi får god informasjon? 

Vindkraften gir mer usikre strømpriser i det tyske og det norske markedet. Prisene blir enda mer ustabile med ny strømkabel mellom Norge og Tyskland.

Mellomstore bølger kan ødelegge vindturbinene på havet. De kan knekke som fyrstikker. Matematikere prøver nå å forklare hvorfor.

Norge bruker årlig nesten en halv milliard kroner til å forske på fornybare energikilder. Likevel vil ikke politikerne legge til rette for at den nye teknologien kommer i bruk.

Sjefen for Botanisk hage ved Universitetet i Oslo leter etter ingefær i skoger på tropiske øyer og i botaniske samlinger verden rundt. Til nå har han funnet og beskrevet mer enn 60 nye arter av ingefær.  

Som alltid er det bra at nye teoriar blir møtte med sunn skepsis, men han bør helst vera bygd på gode argument, og ikkje vanetenking.  

USA bruker uran fra russiske atomvåpen som brensel i sivil kjernekraft. Hvis våpenuranet blandes med det norske grunnstoffet thorium, blir avfallet 95 prosent mindre radioaktivt.

Jan Terje Faarlund la frem påstand i Apollon sist høst – som ble fanget opp av mange andre media – om at engelsk er et skandinavisk språk. For å ”bevise” dette, legger han frem en rekke argumenter, som dessverre er enten dårlig underbygd eller ikke underbygd i det hele tatt.

– Fordi de globale energi- og klimautfordringene er så krevende og sammensatte, har universitetet en spesielt viktig rolle å spille, sier Arild Underdal.

Når den samfunnsøkonomiske kostnaden ved CO2-utslipp er tilstrekkelig stor, bør skog få stå urørt.

Antall gale kreftprognoser kan halveres med datastyrt bildeanalyse. Om tre år kan metoden brukes på pasienter med tarmkreft, eggstokkreft og prostatakreft.

Norge var det første selvstendige landet i verden som ga kvinner stemmerett på samme vilkår som menn. – I jubileumsåret setter vi stemmeretten inn i en større sammenheng: Vi studerer kvinnekamp over tid og på tvers av landegrenser, sier Hilde Sandvik.  

Nå skal det bli mulig å oppdage kreft ved å måle elastisiteten til svulster. Metoden er både billig, ufarlig og strålingsfri. 

Universitetet i Oslo vil bli store på internasjonal klimarett. Det behøves: Mange jussnøtter må knekkes om verden skal klare å stanse den globale oppvarmingen.

Om fem til sju år er solcellene blitt mye billigere – og bare en tjuendedel så tjukke som dagens solceller. Trikset er å lure  sollyset med  mikrokuler. 

Rikshospitalet ble etablert i tett tilknytning til Det medisinske fakultet. Men for å kunne drive undervisning, var hospitalet avhengig av å ha fattigfolk og ”faldne kvinder” som pasienter.  

Borgerkrigen i Syria gjør situasjonen i nabolandet Libanon svært spent. De kristne, libanesiske partiene er dypt splittet i synet på krigen.  

– ”Konflikt" dekker nesten alt av uenighet om verdier og/eller interesser, over hele skalaen fra krangel og forhandlinger til storkrig. Så det er mange konfliktbegreper som dekkes av det samme ordet, sier Øyvind Østerud, som har vært professor i internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo siden 1980.

Menneske har ein lei tendens til å øydeleggje nettopp dei tinga vi helst vil ta vare på. Osebergfunnet har fått lide for tidlegare konserveringsmetodar, og no renn tida ut for å berge det som bergast kan.

I løpet av knappe 150 år utvandret én million nordmenn. Ni av ti dro til Nord-Amerika. Men hva med dem som valgte kontinentet sør for Rio Grande?   

Vil ikke antallet barn, hvor tett de kommer og alderen på barna påvirke hvor mye en kvinne jobber? -Nei, sier en økonom som har undesøkt hvordan det å bli mor påvirker yrkeslivet til kvinner.

Takket være mammografiscreeningen ble 47 kvinner i løpet av ti år reddet fra å dø av brystkreft. Samtidig ble mellom 1200 og 1900 kvinner feilbehandlet for den fryktede sykdommen.