Forskningsmagasinet
Det er ikke militærkupp og revolusjon som truer demokratiet i dag, men valgte ledere som gradvis bygger ned systemet de kom til makten gjennom. Og hva har bygging av skyskrapere med saken å gjøre?
Fattige indiske kvinner i lønnet arbeid blir sosialisert – og deltar dermed i valg.
Kjetil Lysne Voje skal bruke tusenvis av gamle fossiler, statistiske modeller og kunstig intelligens til å finne svar på en av evolusjonens aller største gåter.
Også for 250 år siden oppfordret styresmaktene folk til å holde seg hjemme og la seg vaksinere. Det fryktete koppeviruset herjet.
Mediene er røykvarslerne i samfunnet. Men når byttet vi batteriet sist?
For å skjønne hvordan lydbølger bryter ned giftige stoffer i vann, må Sverre Løyland følge atomene og elektronene i den kjemiske reaksjonen.
Demokrati i det globale sør er som regel konstruert av elitene slik at de kan beholde makta. I Myanmar har det ført til blod i gatene.
Det er større sjanse for demokrati når arbeiderklassen mobiliserer enn middelklassen. Bevegelser startet av bønder har ingen sammenheng med demokratisering.
Hvordan kunne universet, rett etter Big Bang, utvide seg raskere enn lysets hastighet? Dette strider vel mot Einsteins lover?
Stadig flere tar klima- og miljøsaker til domstolene, særlig ungdom. Mange får medhold. Dommere over hele verden danner nå faglige nettverk og utveksler erfaringer.
Hedvig Nordeng undersøker hvordan pandemien rammer gravide og ammende. For å klare dette samler hun inn og sammenligner pasientdata fra hele Europa.
Astrofysikere planlegger nå verdens tyngste simulering – på en tungregnemaskin som ennå ikke er oppfunnet – for å avsløre solens tre store gåter.
Årets Abelpris gis til to matematikere for det store arbeidet deres innenfor teoretisk datavitenskap og diskret matematikk.
Følelsen av å miste seg selv er helt jævlig, men også nødvendig. Det er den som gir deg de dype innsiktene, ifølge brukere av de ulovlige stoffene LSD og fleinsopp.
De dreper bakterier som finnes i kroniske sår med naturlige og harmløse stoffer. Gevinsten er stor: Produktene de utvikler, genererer trolig ikke resistens og belaster ikke miljøet.
På 1800-tallet mobiliserte kystbefolkningen med voldsom kraft for å redde hvalen. I kampens hete vokste det norske demokratiet fram.
– Den enorme mengden informasjon på nettet er en kjempeutfordring for skolen, mener den toneangivende arkitekten bak fagfornyelsen.
Lobbyisme kalles politisk farlig og manipulerende, men bidrar også med nyttig kunnskap til beslutningstakere.
Gravitasjonsbølger avslører hvordan universet så ut det første mikronanosekundet etter Big Bang.
Kritisk tenking og lesing løftes fram i de nye læreplanene. Men norske elever sliter med å vurdere hvor pålitelige tekster er. Urovekkende, mener forskere.
Gode barnehager har mye å si for hvor flinke barna blir på skolen. Skoleprestasjonene henger også sammen med inntekten til foreldrene. Barn av fattige foreldre gjør det dårligst.
Jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm.
Hver dag ofres verdifull natur til fordel for veier, energianlegg, bygninger, parkeringsplasser – med forsikringer om at den skal erstattes et annet sted. – Grønnvasking, mener Dag O. Hessen.
2021–2030 er verdens tiår for restaurering av økosystemer.
Nå kan resultatene fra de nasjonale prøvene i regning for femte og åttende trinn kobles sammen. Da kan skolene se elevprestasjonene over tid.
Røntgenbilde fekk professor til å sjå det vakre i plantene på ein ny måte. Det blei det bok av.