Artikler - Side 4

God økonomisk politikk, god regulering av finansnæringen og en stor generøs velferdsstat. Til sammen gjorde det at Norge kom seg godt igjennom finanskrisen, mener økonomiprofessor Kalle Moene.

Penger: En av menneskehetens største oppfinnelser – og evig kilde til grådighet.     

Hvordan kunne det ha seg at lilleputtstaten Island fikk en av hovedrollene i en av historiens største finanskriser?

I 2600 år har herskere over hele verden utgitt gullmynter. UiO har tusenvis av dem. De flotteste er stilt ut på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkens frelse drev frem bruken av penger på den norske landsbygda i middelalderen.

Mudder, alger, nesespray og forskningsskipet Trygve Braarud  har en ting til felles: Arendalsuka. Se videoene her.

Muslinger som lever på eller i bunnen er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene. 

Selv om de hadde motiv og mulighet, forsøkte ikke stortingsmennene å berike seg selv og sine da Norges Bank ble etablert for drøye 200 år siden. 

* spesidaleren

Norsk skole har som krav at én av fem skal bli tapere, mener idéhistoriker Espen Schaanning. 

Genredigering kan gjøre drømmer til virkelighet. Men de teknologiske fremskrittene setter dagens lovverk på prøve.

Det har kommet en ny fyr i nabolaget. Han kaller seg krypto, og er allerede den kuleste gutten i klassen.

Landets eldste veikart er fra 1700-tallet. Nå brukes myntfunn til å vise hvor ferdselsårene fantes i middelalderen.

Forskere ved UiO har designet en DNA-vaksine som programmerer kroppens egne celler til å mobilisere immunforsvaret. Vaksinen kan brukes mot både kreft og influensa.

I det nye laboratoriet Sharelab på Blindern møtes forskere, bedriftsutviklere og investorer. De håper å skape hundrevis av kommersielle arbeidsplasser innen bioteknologi.

Forskernes datagrunnlag skal opp av gamle arkivskuffer og gjøres tilgjengelig for folk flest.

Universitetet i Oslo har landets største samling av hodeskaller og skjeletter. Den gir et dypt innblikk i livet fra steinalderen og frem til moderne tid. Kunnskapen om skjelettene betyr også mye for dagens drapsetterforskere.

Nedgang i sur nedbør fører til endret vannkvalitet og går ut over det biologiske mangfoldet i vann og elver.

De har eksistert i minst 400 millioner år. Jobben de gjør er livsviktig. Men miljøgifter og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferden deres.  

Har norske biologer vært for opptatt med å forske på vakker og tiltalende natur?

Til alle tider har mennesket drept andre arter for å overleve. Nå må vi begynne å holde liv i dem med samme formål. 

Moderne plantevernmidler skader sentralnervesystemet til bier og humler. Da mister de både retningssansen og arbeidskapasiteten.

Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard ga Norge et gedigent forsprang på 1960-tallet – om landet bare hadde visst å satse på en egen programvare-industri. Da kunne vi kanskje hatt vårt eget Microsoft eller Apple i dag.

220 ville norske plantearter står i fare for å bli utryddet. Brorparten blir nå reddet i den nasjonale frøbanken.

– Går det ikke en rettslig grense for hvor elendig et forvaltningssystem kan være organisert? spør jusprofessor.

Universitetet har hundrevis av gamle fysikkinstrumenter. Noen av dem er brukt av Nansen og Birkeland. Et av de eldste er en dvergfigur fra begynnelsen av 1800-tallet. Nå stilles de ut for første gang.