Biologen Dag O. Hessen og sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen presenterer sin bok Egoisme som et eksperiment, en "dialog mellom to perspektiver". For tre år siden skrev de hver sin monografi om Darwin, nå har de samarbeidet om et viktig teoretisk og samfunnspolitisk problem: egoismen. Forfatterne peker selv på aktualiteten av et slikt tema: For det første blir vi daglig konfrontert med ulike vitnesbyrd om både gruppeegoisme, gjennom etniske og religiøse konflikter, og en individuell egoisme, gjennom blant annet den endrede forbruksmentaliteten. For det andre har biologiske forklaringer om mennesket fått stor mediedekning de siste årene (dessverre ofte i form av karikerte og fordreide presentasjoner). I denne sammenheng oppstår det gjerne et inntrykk av at mennesker nødvendigvis er hensynsløse egoister. Hensikten med boka er å nyansere dette bildet. Forfatterne har skrevet en felles innledning og så annethvert av de 12 kapitlene. De har kikket hverandre i kortene underveis og står begge inne for helheten. Selv om de tar opp mange av de samme emnene og ender opp med lignende konklusjoner, bruker de innfallsvinkler fra hver sitt ståsted. Deres felles overbevisning er at egoismens enorme variasjonsbredde må forklares gjennom å kombinere evolusjonsbaserte teorier om menneskenaturen med den historiske og krysskulturelle dokumentasjonen av samfunnsutviklingen. At komplekse sosiale fenomener krever flere faglige perspektiver, er vel ukontroversielt, men her møter vi en tverrfaglighet som fremdeles er ytterst sjelden i den norske akademiske diskurs: En naturviter og en samfunnsviter samarbeider om å diskutere utfyllende og konkurrerende analysemåter. Dette er nokså bemerkelsesverdig, med tanke på den ofte omtalte kommunikasjonsbristen mellom hva C.P. Snow (1959) kalte for "de to kulturer".
I motsetning til klassikeren Om artenes opprinnelse forsøker ikke Egoisme å fremstå som "en eneste lang argumentasjonsrekke" (Darwin 1859) med entydige premisser og klare konklusjoner. De enkelte kapitlene tar utgangspunkt i forskjellige problemstillinger som kan knyttes til begrepet "egoisme" og dets empiriske manifestasjoner. Her er bare noen eksempler på de mange semantiske, empiriske og teoretiske spørsmål som Eriksen og Hessen forsøker å besvare: Hvorvidt kan visse egoistiske tendenser tolkes som evolusjonære tilpasninger? Hva menes med egoisme og altruisme i biologi og samfunnsfag? Hvilket syn hadde tidligere tenkere på spørsmålet om mennesket skal ses som grunnleggende godt eller egoistisk (ondt)? Hva er den kulturbetingede variasjonsbredden i manifestasjoner av egoisme og altruisme? Forfatterne tar oss på en rundreise til andre dyrs nepotisme og gjensidige hjelp, til gamle tider og fjerne strøk, til moralens kilder og "allmenningens tragedie". Romantiske og etnosentriske forestillinger om livet i enkle tradisjonelle småsamfunn blir problematisert, og leserne inviteres til å reflektere om personbegrepet, handlingsrasjonalitet og hva som egentlig utgjør et samfunn. Alt dette og mye mer er et svært omfattende og ambisiøst prosjekt, og forfatterne er selvsagt klar over at det ikke finnes enkle fasitsvar. Nettopp derfor skulle leseren etter vår mening ta bokas innhold med en klype salt, selv om det utvilsomt er inspirerende å lytte til forfatternes refleksjoner rundt temaet. Eriksen og Hessen tilbyr ett mulig utvalg av fremstillinger, tolkninger og vurderinger, men det vil ikke si at siste ord er sagt.
At nettopp to av Norges beste popularisatorer av vitenskap har forsøkt å forlate de faglige skyttergravene er selvfølgelig en fordel. Boka representerer et viktig løft for det norske populærvitenskapelige bokmarkedet. Her får vi oppsummert mye sentral internasjonal faglitteratur på vårt eget språk. Begge forfatterne kan skrive på en måte som er få norske forskere forunt. De er flinke til å bruke metaforer og har et levende, folkelig språk. Småfeil sniker seg naturligvis alltid inn i slike brede framstillinger basert på mye sekundærlitteratur. Et større problem ser vi derimot i at forfatternes faglige forståelse innimellom skorter når det gjelder moderne evolusjonsteori, som tross alt har en sentral plass i denne diskusjonen. Flere ganger blander både Hessen og Eriksen proksimate og ultimate analysenivåer, evolusjonære tilpasninger diskuteres ikke i forhold til relevante miljøendringer, gen-begrepet blir utilstrekkelig spesifisert, og det sosiobiologiske slektskapsperspektivet blir feilaktig beskrevet.
Eriksens dype ambivalens overfor hva han oppfatter som det biologiske perspektivet er kanskje delvis et resultat av misforståelser. Det kunne Hessen ha rettet opp, men han virker heller ikke oppdatert på utviklingen og nyansene i evolusjonære tilnærmingsmåter. Selv om det finnes en viss kontinuitet mellom humanetologi, sosiobiologi og evolusjonspsykologi, så er det evolusjonære perspektivet langt mer sofistikert og mangfoldig enn leserne vil få inntrykk av. Ikke minst med den nyere fokus på algoritmer eller psykologiske mekanismer er mye av den gamle arv/miljø-kontroversen avlegs. For oss var det i hvert fall forbausende hvor lite forfatterne vektlegger arbeidene av alle de psykologene, antropologene og statsviterne som i de senere år har brukt evolusjonsteorien som forskningsheuristikk og hypotesegenerator. De viktigste bidragene fra det såkalte biologiske perspektivet kommer nemlig ikke lenger fra biologene, men fra samfunnsvitere som publiserer i tidskrifter som Politics and the Life Sciences , Evolution and Human Behavior og Human Nature .
Egoisme er en god start på et tverrfaglig samarbeid som vi ønsker høyst velkommen. Boka er ikke så mye en "samtale mellom biologi og sosialantropologi", som forfatterne hevder, men mellom én biolog og én sosialantropolog som riktignok har vist større åpenhet enn de fleste av sine kolleger. I løpet av de siste årene har det i USA og Tyskland blitt etablert flere tverrfaglige forskningssentra som bygger på samme grunnidéen: At evolusjonsteori kan være et godt utgangspunkt for å føre sammen flere fag og perspektiver til en økt forståelse av fenomener som angår oss alle.
Apollon gjør oppmerksom på at vi kom i skade for å trykke en tidlig versjon av bokanmeldelsen i vår papir-utgave. Red.