Inn i minefeltet

Trond Berg Eriksen: Kors på halsen. Betraktninger om religion og vitenskap Universitetsforlaget, 2002, 257 s.

I essaysamlinga Kors på halsen. Betraktninger om religion og vitenskap, gir idéhistorikeren Trond Berg Eriksen sin framstilling og tolkning av dette minefeltet.

Stoffet er i det vesentlige tematisk organisert, i noen grad også kronologisk, men skal en karakterisere bokas struktur som helhet, er det endringene i forfatterens beskrivelsesstrategi som er mest slående. I de første essayene dominerer konfliktene. Krigs- og kampmetaforer florerer i fortellinger der religionen er den klare taper. I bokas neste del er religionens nærvær svekket, i enkelte essays knapt nevnt. Her er det talsmenn for vitenskapene som vies størst oppmerksomhet. Tonen er tiltakende kritisk. Et av forfatterens ankepunkter mot vår tids vitenskapsbaserte kultur er dens blindhet overfor de verdier og sannhetsformer som religionen har representert. Dermed er grunnen ryddet for det som i bokas siste del presenteres som forfatterens egen løsning. Religionen er bevaringsverdig, og det er både meningsløst og kulturelt ødeleggende å sette religion og vitenskap opp mot hverandre som et skarpt enten/eller. De står for hver sin sannhetstype som begge trengs. Ingen av dem kan rå grunnen aleine, uten alvorlige skadevirkninger. De to skal ikke forsøkes smidd sammen, og de skal heller ikke skilles med vanntette skott. De bør bestå som spenningsfylt relaterte.

Jeg finner det lett å sympatisere med denne løsningstypen. Samtidig er jeg kritisk til deler av den framstilling som leder opp til konklusjonen. I de første og mest konfliktorienterte essayene skifter Berg Eriksen mellom å la religion, troende, teologer, kirkeledere og kirkeinstitusjoner være vitenskapens motstandere. En slik vidde er nødvendig for å gi et dekkende bilde av mellomværendet mellom religion og vitenskap. Men med denne bokas overordnete plot, åpner vidden også for glidende kildebruk, upresis bestemmelse av konflikten og diskutable generaliseringer.

Berg Eriksen skriver om ”striden mellom de troende og naturfilosofene” under den vitenskapelige revolusjon. Dette er en misvisende beskrivelse av konflikten. Alle de viktige naturfilosofene var troende, mange av dem med høy teologisk kompetanse. Konfliktene var med andre ord konflikter innen kirka mellom forskjellige troende – der noen hadde institusjonell makt i kirka, andre ikke.

Uten at det klart framgår i boka, var konfliktbildet i forbindelse med Darwin et helt annet. Teologer og kirkeledelse ble raskt overbevist om utviklingslæra og så ingen avgjørende konflikt med troen. Religiøs motstand kom denne gang primært fra vanlige lekfolk, først og fremst fra amerikanske vekkelsesmiljøer - 50 år på etterskudd.

Som det har framgått, mener jeg plotet har medført en lovlig skjematisk omgang med historien. En bedring her ville ha krevd at forfatteren gikk mer på innsida av hvordan folk tenkte, ikke minst hvordan de tenkte teologisk. Og det er min andre innvending – enhver står sitt eget fag nærmest: Blant alle de vitenskaper og vitenskapere som omtales, er det knapt spor av teologi, heller ikke av de mange samtidsteologer som har publisert flittig nettopp om Berg Eriksens tema.

Bokanmelderen Trond Skard Dokka er professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo.

Av Trond Skard Dokka
Publisert 1. feb. 2012 12:04