Oppgjør med gamle stereotypier

Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750, Cappelen akademisk forlag, 427 s.

Et oppdatert og fullstendig oversiktsverk om samisk historie har lenge vært tiltrengt, og nå foreligger det første av til sammen to planlagte bind om emnet. Første bind er skrevet av professor i historie Lars Ivar Hansen og professor i arkeologi Bjørnar Olsen , begge ansatt ved Universitetet i Tromsø. Denne nye framstillingen er basert på et omfattende arkeologisk og historisk forskningsmateriale. I tillegg benyttes også etnografiske, språkvitenskapelige og religionshistoriske kilder.

Verket omfatter som tittelen sier, den eldste delen av samenes historie fram til 1750. Med denne tittelen unngår forfatterne å vise hvilken stilling de tar til et forskningstema som har vært helt sentralt i forskningen rundt samene, og som også opptar plass i denne nye framstillingen: Når oppstod samisk etnisk identitet? Nært forbundet og egentlig uatskillelig fra dette spørsmålet finner vi et av bokas hovedtemaer: Hvordan ble samisk etnisitet til? Ifølge forfatterne skjer dette gjennom prosesser av sosial og økonomisk differensiering i løpet av siste årtusen f.Kr., mens de kulturelle forutsetningene kan sies å ligge enda lenger tilbake i tid. Andre viktige temaer som belyses, er samiske rettigheter til områder og ressurser, tamreindriftens opprinnelse og statsmaktenes kolonisering og misjonering blant samene.

Forfatterne har i nyere teorier om etnisitet funnet et velegnet utgangspunkt for å behandle emnet om samenes historie. Det teoretiske og analytiske rammeverket de har valgt, gir rom for å undersøke både de interne og eksterne prosessene som har skapt og opprettholdt samisk etnisitet, og som har hatt betydning for hvordan samiske samfunn har endret seg gjennom historien. Forfatterne viser at samisk etnisitet er mangfoldig og har vært, og vil fortsette med å være, i stadig forandring. Dette er kanskje et av de viktigste bidragene til denne boka – at det tas et endelig oppgjør med den seiglivete myten om den ”opprinnelige”, ensartete og uforanderlige samiske kulturen og den inngrodde forestillingen om ”den evige same” som ”reinsdyrnomade”. ”Samiskhet” har gitt seg forskjellige utslag i ulike regioner og til forskjellige tider, blant annet som følge av skiftende økonomiske og sosiale forhold. At den teoretiske tilnærmingen slik sett også innebærer et paradoks i forhold til det å definere en felles samisk fortid, er det ikke plass til å gå inn på i denne sammenhengen.

Et minus ved boka er imidlertid at sørsamisk arkeologi har fått relativ liten plass i framstillingen. Enten dette skyldes at fagområdet er lite utforsket, problemer ved å skille ut entydige samiske materielle trekk eller annet, står dette i sterk kontrast til den grundige redegjørelsen som gis av arkeologiske kilder fra Nord-Norge. Det er likevel ingen tvil om at forfatterne lykkes med ”… å skrive samene inn i den nordiske historien”, fordi de klarer å synliggjøre den viktige rollen ulike samiske samfunn har spilt opp gjennom historien, blant annet som aktører i omfattende nordeuropeiske handelsnett. Samenes historie viser tydelig at en nordisk historie ”uten samisk deltakelse vil være ei amputert historie”.

Annet bind av samenes historie skal etter planen utgis høsten 2005.

Bokanmelderen Ingunn M. Røstad er stipendiat i arkeologi ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, UiO.

Emneord: Teologi og religionsvitenskap, Arkeologi, Språk og kultur, Etnologi, Språkvitenskapelige fag, Folkloristikk, etnologi, Allmenn språkvitenskap og fonetikk, Historie, Religionsvitenskap, religionshistorie Av Ingunn M. Røstad
Publisert 1. feb. 2012 12:01