Observatoriet sett gjennom barns øyne

Historien om Observatoriet i Oslo er formidlet gjennom barna til Christopher Hansteen, i en ny faktabok for barn og ungdom.

“Observatoriet – Huset som fant Norge” er en faktabok for barn og ungdom og forteller historien om Observatoriet i Oslo og hvorfor dette bygget spilte en slik viktig rolle i arbeidet med å gjøre Norge til en selvstendig nasjon – blant annet fordi Norge hang etter når det gjaldt vitenskap. Boken tar oss med til 1833, året da Observatoriet ble bygd. Her flytter professor Christopher Hansteen inn sammen med sin familie, i en egen leilighet i Observatoriet. Foruten Hansteen selv, blir vi kjent med de seks barna Harald, Nanna, Thora, Alvilde, Aasta og Viggo. 12 år gamle Harald er på mange måter hovedpersonen i denne boken – det er gjennom ham historien om Observatoriet fortelles.

ÅPNINGEN av boken er nesten filmatisk i stilen – søskenflokken leker gjemsel i Observatoriet, og gjennom barnas lek blir vi kjent med bygget. Å la Observatoriet bli sett gjennom barns øyne, er et grep som fungerer godt, særlig fordi dette er en bok som retter seg mot barn. Det bidrar også til å gjøre stoffet levende for målgruppen.

Begge forfatterne av boken jobber til daglig ved Observatoriet, hvor de blant annet står for omvisninger og undervisningsopplegg for 7.-klassinger. Det merkes at forfatterne har god kjennskap til stoffet, og kan kunsten å formidle.

Her får blant annet leserne kjennskap til Hansteens viktige arbeid med å måle Norge, innføre en felles tid og et pålitelig system for mål og vekt.

BOKEN TAR også for seg dagligliv i Christiania på 1800-tallet. Dette er levende fortalt, og her er nesten boken på sitt beste. Her er beskrivelser av vintermarkedet på Stortorvet, barneball på Observatoriet (der barna skulle øve seg på å danse pardans og på å være voksne), bading på Tjuvholmen og skøyting i Pipervika. Boken gir også god innsikt i Oslos historie, som hvorfor Tjuvholmen har fått navnet sitt, samt byens område for fattige, kalt Røverstatene.

I tillegg til hovedfortellingen består boken av mange faktarammer som gir nyttig informasjon i kortformat. Dette fungerer fint og gjør informasjonen lettere å ta til seg for unge lesere. Men noen ganger blir rammene litt vel knappe. For eksempel viser en ramme et bilde av Observatoriets tidsball, og det blir opplyst at dette var Norges offisielle tidssignal frem til radioen ble vanlig på 1900-tallet. Men rammeteksten sier ingenting om hvordan signalet faktisk fungerte, at Hansteen heiste den oransje ballen hver dag klokken 12, slik at folk i Christiania kunne stille klokkene sine. Dette er riktignok informasjon som står et annet sted i boken (på omslaget på baksiden), men det hadde vært fint å ha det med også i rammesaken.

BOKEN ER flott illustrert av Sindre Goksøyr, Kristoffer Kjølberg og Anders Damonso fra Dongery-kollektivet. Illustrasjonene har humor og snert og bidrar til å løfte frem historien om familien Hansteen og livet i Christiania på en fin måte.

I tillegg til illustrasjonene består boken også av fotografier av Observatoriet og instrumenter som ble brukt, i tillegg til utdrag av Hansteens brev og dagbøker, gamle kart, almanakk og malerier. Kombinasjonen av moderne illustrasjoner og gamle dokumenter fungerer fint, og bidrar til å skape en følelse av historie og autentisitet.

SISTE DEL av boken består av forsøk som barna kan gjøre selv. I vår moderne tid, hvor det finnes en app for det aller meste, er det noe sjarmerende ved en bok som viser hvordan du kan finne breddegraden du er på ved hjelp av Nordstjerna og en vinkelmåler, og hvordan du kan lage ditt eget kompass og bruke sola som klokke. Det appellerer til barns grunnleggende nysgjerrighet og ikke minst gleden ved å finne ut av ting på egen hånd. Det er vitenskap i praksis, tilrettelagt for målgruppen på en passe pedagogisk og leken måte.

Av Toril Haugen
Publisert 11. des. 2015 19:44 - Sist endret 11. des. 2015 19:55