Kan underet forklares?

Fra to enkeltceller til fullt ferdig menneske.

Anmeldt av Gro Nylander

Vi har lenge visst hvordan egg og sædcelle smelter sammen og begynner å dele seg, hvordan morkaken dannes, når embryo utvikler organer og når hjertet begynner å slå. Vi kan måle fosterets vekst, finne ut når det først sanser, beveger seg, smaker, drikker ...     

Men hvorfor dette skjer så lovmessig, i tur og orden, hva slags signaler som sendes og hvor de kommer fra – se det vet vi langt mindre om. Dette er så komplisert – og tanken så svimlende – at det ikke er rart mange tar skapelsen av mennesket nettopp som bevis for en gudommelig inngripen. Faktisk utgjør det «menneskelivets første mysterium».

DETTE FASCINERER Katharina Vestre allerede som barn. Hun spekulerer på hvordan det er mulig at lillebroren i mammas mage forvandler seg fra «et underlig lite urtidsdyr med hale og til en lubben baby». Som stipendiat ved Institutt for biovitenskap ser hun bilder som viser hvordan en ørliten hånd, som mest ligner en andefot, gradvis blir en menneskehånd. Hun leser at fingrene blir igjen fordi det skjer et kollektivt celle-selvmord i vevet mellom dem. Dermed er hun fanget!

Tre år senere – etter pløying av mange forskningsartikler og embryologibøker – kommer hun med denne lille, populærvitenskapelige boken som lar oss ane hvordan det går til at «en klump av celler forvandles til en pustende, spisende og tenkende organisme».

Boken tar oss gjennom den nå 65 år gamle oppdagelsen av at DNA er en kjemisk kode som består av bare fire baser, at disse kobler sammen DNA-trådene til dobbeltspiraler som ligner en stige, at DNA krøller seg sammen i cellekjernen, men åpnes og lukkes ved behov. Rekkefølgen på baseparene utgjør oppskriften, de koder for alt: øyne, fingre, negler, smilehull – eller sommerfugler ...

FOR VESTRE nøyer seg ikke med mennesker. De fleste levende organismer har mye DNA felles. Hun forteller om de nyttige E-coli-bakteriene i kroppen vår, om den enkle bananfluen som vi lærte om i arvelæren mange år tilbake. Så begynner det å bli spennende. Hox-genet, som også finnes hos dyr, bestemmer at de små humpene på ryggraden ordner seg i riktig rekkefølge og blir til «skulderbladene på toppen, bekken nederst og ribbena innimellom».

Mange fenomener forklares ut fra evolusjonen. Testiklenes vandring skyldes antagelig at guttenes urforfedre, fiskene, kan beholde dem oppunder hjertet fordi de er kaldblodige. Det varme mennesket må derimot få dem ned og ut i den luftige pungen for at de skal fungere.         

Vestre forteller om morkake som renser fostervannet – i tillegg til dens andre oppgaver – så fosteret kan tisse og drikke og likevel ha det bra. Om at vannet tar lukt fra mors diet. Denne anmelder har selv luktet på diverse fostervann fra storrøykere – ikke bra!

Forfatteren refererer til forskning om hvordan spedbarnet gjenkjenner mors stemme og andre lyder det har hørt i livmoren, om hvorfor vi som våre pelskledde aner får gåsehud ved kulde og frykt. Det meste er kjent stoff, men fortalt på en enkel og underholdende måte.

Øyets dannelse er fasinerende. Genet PAX6 er bryteren som slår på andre gener igjen, lovmessig, trinn for trinn, etter hvert også synssenteret i hjernen. Vår store, sultne hjerne, som er en av årsakene til at fødselen er så tøff for mange menneskemødre. Den, sammen med det stive bekkenet som gjør at vi klarer å gå oppreist.

MEN HVORFOR i all verden starter fødselen? Lungene bør være modne. Er det de som sender signaler om at de er klare til å puste luft? Eller kommer de viktigste signalene fra hjernen? Eller skyldes det at nivået av stresshormon øker kraftig når fødselen nærmer seg? Eller at livmorens reseptorer blir mange flere?

Antagelig samvirker alt dette, men fortsatt vet vi egentlig ikke helt hvordan det skjer. Det kan heller ikke Vestre forklare, men hun prøver, så langt det går. Mye er kjent, noe er nytt. Referansene er samlet bakerst i boken, kapittelvis. Det kan være litt vanskelig å finne frem til akkurat den riktige.

Vestre skriver lett, rettet til akkurat deg, leseren. Det er et godt grep. Antagelig vil mange ha moro av å lese Det første mysteriet.  

Publisert 7. sep. 2018 10:52 - Sist endret 7. sep. 2018 10:52