Verdifulle nye perspektiver

Boken gir oss grunnleggende innsikt i hvordan offentlighet og demokrati gradvis vokste fram i Norden.

Det er en berettiget tegnsetting når boktittelen «Frie ord i Norden?» er utstyrt med et spørsmålstegn. Det signaliserer at det frie ord aldri har vært uten grenser, men også at grensene har vært uklare, har variert mye, har tatt sin tid å utvikle, og ofte vært undergravd, omgått og tilsidesatt.

Boken springer ut av det nordiske og tverrfaglige forskningsprosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900». Temaene er sentrale ettersom de nordiske land stadig ligger i tet på internasjonale rankinglister.

Redaktørene Ruth Hemstad og Dag Michalsen har sammen med 17 andre bidragsytere tatt for seg forskningen omkring de historiske forutsetninger for framveksten av ytringsfrihet og offentlighet.

Geografisk er tyngdepunktet i boken norske forhold, men det nordiske perspektivet gir ny kunnskap om hvordan de nordiske land kan ha inspirert og påvirket hverandre. Dessverre er Island ikke med, uten at det er forklart hvorfor.  

Kronologisk er tyngdepunktet i boken første halvdel av 1800-tallet. Uansett har forskerne og forfatterne tatt både sideblikk og tilbakeblikk. Interessant i den forbindelse er svensk-finske Peter Forsskål som i 1759 utga sin «Tankar om Borgliga Friheten». Hans 21 punkter om borgerlige rettigheter dekker det meste av det som framkom i deklarasjonen ved den franske revolusjon 30 år senere.

Skriftet utkom hundre år etter at Danmark-Norge ble et kongelig enevelde, som innledet den mørkeste del av 400-årsnatten. Sverige-Finland derimot, fikk verdens første offentlighetslov i 1766.

Interessant er det når Jakob Maliks i sitt kapitel kan fortelle at det likevel skjedde utveksling av tekster og argumenter mellom de nordiske landene, som fikk stor betydning for reformen.

Her og på flere andre områder kommer forfatterne inn på områder hvor det kan bli verdifullt med ytterligere forskning.

Det tverrfaglige grep gjør at boken også belyser utviklingen på mange deloffentligheter. Boken kan derfor også brukes som et slags leksikon.                                                                                                       

Av Nils Øy
Publisert 28. nov. 2019 14:01 - Sist endret 10. des. 2019 11:49