En usedvanlig reise – overraskende og tankevekkende

De daglige transportetappene forbi Norcem blir aldri de samme.

Hver dag kjører jeg forbi Norcem sementfabrikk ved Brevik i Telemark, en noe langstrakt og lite pen betongkonstruksjon like bak den lille sommerbyen. For meg har det vært et daglig streif uten videre refleksjon og nysgjerrighet. Helt ærlig, så har min interesse for betong vært helt fraværende.

Så kommer Anja Røynes beretninger, og med det får betongen en nesten absurd renessanse. Det er jo historie! Selv om jeg synes historie er spennende, hadde jeg lite kjennskap til minorene på Kreta, disse geniale menneskene som for fire tusen år siden utviklet “hydraulisk sement”! Og så følges historien opp av de gamle romerne, Pantheon med Rafaels grav, Colosseum, videre gjennom middelalderen med nye, geniale løsninger og endelig den voldsomme utviklingen i Kina. Alt om betong! Dette er bare ett av mange eksempler på denne reisen.

Egentlig handler alt om det samme. Det handler om hvordan tre uendelig små partikler på ulike måter har funnet sin plass og dannet grunnstoffene. Så har disse igjen inngått allianser og laget et konglomerat av samarbeid, og skapt alle de stoffene vi er så avhengige av. Røyne viser også hvordan mennesker allerede i historisk tid kunne bearbeide disse stoffene til eget bruk.

Hun beskriver ikke bare det mest dagligdagse, men setter det inn i en sammenheng både historisk, i nåtid og med tanke på utfordringer inn i en framtid. Det er så mye vi ikke vet, men her møter vi det daglige på en måte som både overrasker og gir refleksjon. Det handler ikke bare om mineraler og bruksprodukter, men om det grunnleggende for alt liv.

I innledningen tar forfatteren oss med på en reise gjennom den lange dannelsen, de siste 14 milliarder år pakket inn i en uke. Hun avslutter med egne og andres tanker, refleksjoner og utfordringer rundt vår krevende reise videre. Aktualiteten i boken gjenspeiles noe i utfordringene ved bruk av kobolt i vår jakt på klimanøytral transport eller “den beste mobilen”, tydelig markert ved fjorårets utdeling av Nobels fredspris.

Av Ole Nordmark
Publisert 5. aug. 2019 14:03 - Sist endret 5. aug. 2019 14:03