Et vesentlig verk om etnisk vold

Her er innsikter av høy verdi for enhver som ønsker å forstå kjemien som frembringer etnisk-politisk vold.

Øyvind Fugleruds nye bok skulle hett Politisk vold på Sri Lanka. Med grunnlag i nesten førti års studier og erfaring gir hans nøkternt akademiske prosa en hjerteskjærende analyse av de uhyrlige overgrepene mot menneskerettigheter som har herjet den vakre øya siden 1970-tallet.

Først volden mellom ulike singalesiske partier i 1970- og 80-årene. Så de kaste-baserte, interne konfliktene blant tamilene og LTTEs (Liberation Tigers of Tamil Eelam) systematiske utryddelse av sine rivaler. Dernest selve krigen mellom LTTE og Sri Lankas regjeringshær, med grusomme overgrep fra begge sider. Aller mest i sluttfasen, da LTTE ble nedkjempet. Infernoet i 2009 danner vignett i bokas forord og første kapittel.

Mot slutten beskriver Fuglerud hvordan Sri Lankas muslimer har gjennomgått en endring bort fra sufisme og fredelig sameksistens i retning av nye religionsformer med tilhørende voldsbruk. En vesentlig pådriver i denne endringen var at LTTE fordrev dem fra deres kjerneområder.

Fuglerud leverer også en avslørende analyse av de midlene LTTE brukte for å sikre seg støtte fra den store tamilske diasporaen, selv om den for en stor del bestod av folk som hadde flyktet fra LTTE.

Hvordan kan volden forklares? Ikke med nedarvet kultur. Heller ikke så mye med britisk kolonialisme. Ikke med diktatur ettersom Sri Lanka hele tiden har vært et konstitusjonelt valgdemokrati. Ikke engang etniske motsetninger. De er noe som må forklares, sier Fuglerud, ikke noe som forklarer.

Han finner årsaken i statlig politikk. Etter selvstendigheten i 1948 ble staten stadig mer «etnokratisk», dvs. buddhistisk og singalesisk. Den rasistisk-religiøse nasjonalismen provoserte frem etniske motsetninger og legitimerte nasjonalistiske lederes bruk av ekstrem vold. For meg er Fugleruds forklaring overbevisende.

Bokas tittel er misvisende. Fuglerud skriver om krig og vold, ikke om fred. Han berører bare forbigående Norges meglingsinnsats, som han mener la til rette for en fredsprosess som forsterket heller enn å endre de strukturelle hindringene for en fredelig løsning på konflikten (side 39).

Bokas stikkordsregister er mangelfullt. Det er synd, for de mange innsiktene som fremlegges i dette vesentlige verket er av høy verdi for enhver som ønsker å forstå den kjemien som frembringer etnisk-politisk vold.

Publisert 27. jan. 2020 17:34 - Sist endret 27. jan. 2020 17:34