Hydros miljøkatastrofe

Det sosialdemokratiske samarbeidet mellom Norge og Brasil er en historie om mobilisering og fall.

Det skulle være revolusjon, men så begynte det å regne. Starten var god, et dialogprogram der alle skulle med – Amazonasfondet mot avskoging så vel som regjering, LO og NHO dvs. miljø, likhet og næringsliv.

"Dette er en viktig historie av en virkelig Brasilkjenner." 

NHO var entusiastisk på sin egen måte. Det var jo snakk om et stort land med rike muligheter. Nå skulle det satses. Brasil skulle bli vårt viktigste samarbeidsland i Latin Amerika.

«Den nye Brasil-strategien til regjeringen stiller krav til hvordan norsk næringsliv og norske investorer skal forholde seg til miljøutfordringene» proklamerte utviklingsministeren, Erik Solheim (Bistandsaktuelt, mars 2011). Nå skulle vi vise hvordan det skulle gjøres.

Involvering og deltagelse nedenfra ville være som en revolusjon i Brasil. Og i spissen for det hele sto Hydros aluminiumsverk, Alunorte, med et valgspråk fra rødspeideren: «Care, Courage, Cooperation.» Alt lå til rette.

Men så begynte det altså å regne – den 17. februar 2018.  Masse. Det flommet over med rustrødt slam. Hydros utslippskatastrofe var et faktum. Kommunikasjonsdirektøren i selskapet meldte derimot at det ikke var «ukontrollerte utslipp fra anlegget» for så siden å presisere at «utslippene var kontrollerte» som om miljøkriminaliteten ble bedre av det.

Til tross for forgiftning og miljøødeleggelser varslet Hydro aldri lokalbefolkningen. Selskapet hadde dessuten lenge foretatt lignende kontrollerte, men helt ulovlige, utslipp om natten gjennom ‘canal velho’ og er nå dømt til å betale en bot og erstatning på 640 millioner kroner.

I boka forteller Torkjell Leira om katastrofen – og mye annet, kanskje litt for mye annet. Han viser likevel klart Norges dobbeltrolle. Amazonasfondet kommer med smuler fra de rikes bord til bevaring av regnskogen, og Hydro med miljøskadelig virksomhet midt i Amazonas.

Dette er en viktig historie av en virkelig Brasilkjenner. «Gjennom hele boka dirrer et ubehagelig spørsmål i teksten» sier forlaget: «Hva er Norges egentlige rolle i regnskogen?»  Jeg er enig, men skulle likevel ønske at forfatteren holdt seg strengere til det spørsmålet og dristet seg til et tydeligere svar.                                                                                                                            

Av Kalle Moene
Publisert 19. mai 2020 13:37 - Sist endret 19. mai 2020 13:37