Med Yngvar Nielsen på ville veier

En bok om vitenskapelige ambisjoner, ideologiske pretensjoner og politiske konsekvenser.

Yngvar Nielsen er nærmest glemt i dag, men var en markant skikkelse i sin samtid. Høyre- mannen og unionisten Nielsen, historiker, etnograf og geograf, satte dagsorden for mye av samfunnsdebatten på slutten av 1800-tallet og frem til sin død i 1916.

"Det er en viktig bok, den viser hvor galt det kan gå når vitenskapelige ambisjoner blandes med politiske interesser og private relasjoner."

Som svigersønn av Norges siste adelsmann, Peder A.W. Jarlsberg, og nær venn av Oscar II, var han godt plassert i hovedstadens meningsbærende miljø. Han var med å etablere Den Norske Turistforening, Norsk Geografisk Selskab, Norsk Folkemuseum og Etnografisk Museum.

Ved sistnevnte institusjon var han bestyrer i nesten 40 år og la dermed premissene for en utvikling som nå endelig er blitt gjenstand for forskningsmessig innsikt. Det er en utvikling som ikke bare handler om museale praksiser, men vel så mye om politiske og ideologiske føringer som skulle få store konsekvenser – ikke minst for Nielsen selv og hans ettermæle.

Gjennom skrift og tale støttet han varmt en fortsatt union med Sverige og hans vitenskapelige gjerning, preget som den var av sosialdarwinistiske oppfatninger, skapte store problemer for det samiske folk. Det skulle ta hundre år før hans påstand om sørsamenes «fremrykking» omsider ble tilbakevist. I mellomtiden ble hans fremstilling brukt av Storting, bønder og rettsapparat til nærmest å ødelegge den sørsamiske reindriften.

Det er med andre ord mange gode grunner til at hans virke etterhvert er blitt forbigått i taushet, både av historikere, etnografer og politikere. Nå har imidlertid Camilla Ruud og Gro Ween, sistnevnte ansatt ved Nielsens gamle arbeidsplass, utgitt en antologi som tar for seg denne mannens livsløp – nærmest på godt og vondt.

Vi blir kjent med turistentusiasten; hans store innsats for å fremme reiseliv i Norge. Hans akademiske karriere dissekeres og viser hvordan han konverterte mellom ulike disipliner og med svært blandet resultat. Særlig gjennomgås hans ideologiske tilnærming til etnografiens og museenes rolle når det gjaldt «de primitive Folkeslag».

Sist men ikke minst, får vi en grundig gjennomgang av hvordan hans vitenskapelige pretensjoner ang. fremrykkingsteorien, stort sett var et resultat av hans virke som «professorturist».

Det er en viktig bok, den viser hvor galt det kan gå når vitenskapelige ambisjoner blandes med politiske interesser og private relasjoner. Ikke minst er den et «must» for alle med interesser for museologi og kulturfaglig formidling.                                                                                                             

Av  Ivar Bjørklund 
Publisert 21. okt. 2020 14:03 - Sist endret 21. okt. 2020 14:03