Tankevekkende om kreft

Boken «Løsningen på kreftgåten» lærer oss noe helt annet om kreft enn det vi kan lese i aviser og ukepresse.

Professor i medisin Jarle Breivik har skrevet en meget lettlest og svært tankevekkende bok om kreftgåten. «Kreft kan være så mangt, men i prinsippet er det relativt enkelt. Kreft er celler fra et eller annet sted i kroppen som formerer seg ukontrollert – uten å bry seg om signalene fra resten av kroppen», forklarer Breivik i boken «Løsningen på kreftgåten».

"Boken gir ingen annen løsning enn at kreft er noe vi må leve med – som enkeltmennesker og samfunn."

I bunn og grunn er kreft, i de aller fleste tilfeller, et resultat av at vi blir eldre, og at kroppen sakte, men sikkert brytes ned. I en befolkning som stadig blir eldre, blir det derfor stadig mer kreft. Det fleste av oss vil enten dø med eller av kreft – men egentlig av en svekket kropp. I løpet av livet vil hver tredje av oss få kreft. Siden 2017 er det flere som dør av eller med kreft enn som dør av hjerte- og karsykdommer.

Boken dekker mange sider ved kreft, fra medisin til profittjag og «big business» – og evolusjonsbiologi. Kreftcellene er å betrakte som andre celler som hele tiden er under evolusjon, det vil si at de stadig endrer egenskaper slik at de blir stadig mer «dyktige» til å spre seg. Medisinering kan derfor lett virke mot sin hensikt ved at kreftcellene blir enda bedre når det gjelder å spre seg.

Boken er som et langt kåseri, der Breivik – nesten apropos – kommer inn på en rekke emner. Og det er et godt og meget lett forståelig «kåseri». De gode illustrasjonene – ett for hvert kapittel – formidler på en fin måte nettopp det kapittelet handler om. Språket er enkelt og bra. Breivik hopper fra det ene emnet til det andre. Til tider kan boken derfor virke litt rotete. Men alt i alt er «kåseriet» godt og har en rød tråd: nemlig alle tenkelige ting rundt kreft og hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn forholder oss til sykdommen.  

Breivik forklarer at det i det store og hele er fire måter å dø på:

(1) at vi dør plutselig (som ved hjerteinfarkt eller en ulykke),

(2) at vi dør langsomt av demens,

(3) at vi dør av organsvikt (som f.eks. kols),

(4) at vi dør av kreft.

De fleste vil nok foretrekke den første og ønske å unngå den siste.

Om man først blir rammet av kreft, bør man ifølge Breivik være forsiktig med medisinering, slik at man unngår sterkt negative bivirkninger. Man bør altså, som Breivik til stadighet framhever, godta kreft som en naturlig prosess forbundet med selve aldringsprosessen.

Breivik tar et oppgjør med kvasivitenskap, deriblant sjamanisme. Det er prisverdig at Breivik inviterer Durek Verrett til en duell om «hans overnaturlige evner og mine [Breiviks] naturlige evner». Ikke desto mindre anser jeg denne type duell som lite nyttig – det vil lett kunne gi Verrett og hans likesinnede en talerstol i det gode selskap.

Selv om Breivik gjennom teksten refererer til en del artikler (innen både faglitteraturen og mer generelle magasiner) og bøker, er dette gjort på en diskré måte, med en fyldig litteraturliste på slutten av boken. I og med at dette er en populærvitenskapelig – kåserende – bok, synes jeg dette er et meget godt valg.

Tittelen på boken, «Løsningen på kreftgåten», er verdt en kommentar. Boken gir ingen annen løsning enn at kreft er noe vi må leve med – som enkeltmennesker og samfunn. Det gjelder i stadig større grad jo eldre vi blir, som enkeltindivider og som befolkning.

Jo eldre vi blir, desto flere mutasjoner (endringer i arvematerialet vi har fått fra mor og far) vil finne sted i kroppen vår. Da følger det at evolusjonen som skjer i kroppen, vil kunne føre til flere cellevarianter av den typen som formerer seg ukontrollert, altså kreftceller. I dette evolusjonære perspektivet blir kreft noe naturlig. Medisinering og annen behandling kan ofte ha større negative bivirkninger enn selve kreften. 

Alt i alt: Breivik har skrevet en meget god og tankevekkende bok. Både fagfolk og lekfolk bør lese den: Fagfolk vil kunne se kreft i et langt videre perspektiv – og lekfolk vil lære noe helt annet om kreft enn det de kan lese i aviser og ukepresse.                                                          

Av Nils Chr. Stenseth
Publisert 24. nov. 2022 12:06 - Sist endret 24. nov. 2022 12:06