Penger krever tillit

«Pengar er storkna mannesveitte», sa Aasmund Olavsson Vinje. I år er det to hundre år siden forfatteren, juristen og språkpioneren ble født (se Med tvisyn på Vinje).

Men er penger bare resultat av arbeid? Det er blant spørsmålene som Apollon reiser i temadelen av dette nummeret. Vi får innblikk i pengenes rolle før og nå – sett gjennom linsene til historikere, antropologer, sosiologer og økonomer.

Det er ingen uenighet på tvers av fagdisiplinene om de mange rollene som penger har i det økonomiske kretsløpet i alle økonomier. Skulle vi framheve ett aspekt ved pengene som alle disiplinene er enige om, måtte det være at penger er basert på en institusjonalisert tillit.

At det dreier seg om tillit, er åpenbart når vi ser på hva som har fungert som penger gjennom historien – og på tvers av kulturer og land. Folk har brukt alt fra steinpenger på havets bunn til vakkert pregede mynter. De har brukt tilsynelatende verdiløse papirsedler, plastkort og kontopenger. De har brukt smykker, skjell og sigaretter. Nå er det bitcoin som ser ut til å skaffe seg en plass i pengeøkonomien.

Alle disse formene for penger er basert på tillit. I middelalderen var kirken en av de viktigste drivkreftene for utbredelsen av mynter på den norske landsbygda. Det at kirken sto bak, økte folks tillit til at myntene hadde verdi. 

At det likevel dreier seg om en skjør tillit, er lett å se av alle finanskrisene gjennom historien, både i Norge og internasjonalt. I år er det ti år siden den siste alvorlige finanskrisen. Det er grunn til å spørre – slik Apollon gjør: Hva har vi lært?

En opplagt lærdom er at verden er sammensatt og at det fins både ærlige og uærlige makteliter, både sosialt velmenende og skruppelløst grådige aktører i finans og mer generelt i styre og stell. Det er betryggende å se at representantene for fagdisiplinene som Apollon har snakket med, er fullt ut oppmerksomme på begge perspektivene. Den som ikke har et nyansert syn, kan komme til å gjøre feil i forståelsen av hvordan viktige pengeinstitusjoner som Norges Bank ble til og hvordan dagens kryptovalutaer presser seg fram. 

Det er gjennom en nyansert forståelse av grådighet og ærlighet at vi kan gjøre den institusjonaliserte tilliten til penger mindre skjør. Her kan forskningen bidra.

Av Trine Nickelsen
Publisert 7. sep. 2018 11:01 - Sist endret 7. sep. 2018 11:01