Men inni er de like

Denne utgaven av Apollon tar opp to forskjellige kriser. Den ene krisen er nær og kjent. Den dreier seg om økonomi og politikk i EU, om ettervirkningene av finanskrisen og konsekvensene av den europeiske gjeldskrisen med velferdskutt, innstramninger og arbeidsløshet. Krisen kommer også til uttrykk i hvordan de europeiske landene reagerer på globaliseringen, på økt konkurranse fra Kina og på økt tilstrømning av innvandrere og flyktninger.  Den europeiske krisen preges av motsetninger og indre spenninger.

Den andre krisen er mindre kjent og mer global. Den rammer hardt og brutalt. Den dreier seg om tuberkulose, en av verdens mest forsømte kriser. År etter år ender tuberkulosen opp på listen over glemte katastrofer. Ingen infeksjoner tar flere menneskeliv. Ti millioner barn er foreldreløse på grunn av tuberkulose. Motstandsdyktige former av sykdommen er på frammarsj. Mot disse virker ikke de vanlige medisinene. Bare hver femte pasient med multiresistent tuberkulose får behandlingen de trenger. Behandlingen er langvarig og smertefull, og med alvorlige og til dels dødelige bivirkninger. To nye og mindre giftige medisiner er utviklet de siste årene, men 95 prosent av de syke har ikke tilgang til disse medisinene – som kunne lindre smerten og forkorte behandlingstiden.

Europa slipper heller ikke unna. I Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania og Portugal er antallet smittede størst. Tuberkulosen i Europa rammer noen grupper hardere enn andre. Mest utsatt er innsatte i fengsler, migranter, sprøytebrukere og hiv-pasienter.

Selv om de to krisene ytre sett er forskjellige, har de minst ett gjennomgripende fellestrekk. De rammer svake grupper hardest. Tuberkulose er mest utbredt i lav- og mellominntektsland, der forekomsten i slumområder kan være ekstremt høy.

Også den politiske og økonomiske krisen i Europa er verst for de dårligst stilte. Arbeidsledigheten etter finanskrisen er ett eksempel. Den etterfølgende innstrammingspolitikken et annet. Sosiale og økonomiske forskjeller er noe av forklaringen på Brexit.

Siden begge krisene er skapt og ikke påført oss, burde vi også være bedre rustet til å avhjelpe konsekvensene og på sikt – avskaffe dem. Et første steg er at vi bedre forstår det som skjer og hvorfor. Derfor er den grunnleggende forskningen både i medisin og samfunnsfag – på UiO og andre steder – viktig for å oppnå en mer stabil og mindre livstruende utvikling for alle.

 

 

Publisert 28. jan. 2019 19:53 - Sist endret 28. jan. 2019 19:53