Modell i verden for verden?

Noen liker å se Norden som et forbilde for verden. Solidaritet, samarbeid og likestilling har gitt gode resultater. Kombinasjonen av demokratisk innflytelse for de mange og et konkurransedyktig næringsliv, utgjør essensen i den nordiske modellen. Men vi må passe oss for selvgodhet og påstått ufeilbarlighet.

Dette nummeret av Apollon tar opp alle tre forholdene: de positive resultatene, selvskrytet og også et eksempel på hvordan hjørnesteinsbedrifter i den norske modellen kan opptre under andre himmelstrøk på måter som ikke ville blitt akseptert om de gjorde det samme her hjemme.

I Amazonas, nordøst i Brasil, henter Hydro ut råstoffet til aluminium. For å få tak i bauksitten, hogger Hydro flere kvadratkilometer regnskog hvert år. Alt liv blir borte. Skogen som karbonlager forsvinner. Vannforbruket er voldsomt. Enorme mengder miljøfiendtlig slam lagret i deponier dekker store områder, både i tilknytning til gruve og raffineri.

Hydro sier skogen og artsmangfoldet skal tilbake, og at selskapet er på god vei til å få det til. Mange tviler, for regnskogen er et enormt komplekst økologisk system og ingen har oversikt over artene som lever der. Universitetet i Oslo har inngått i et tiårig samarbeid, og skal bidra med forskningsbasert kunnskap om dyr og planter der Hydro forsøker å lage regnskog.

Bauksittmalmen inngår i en verdikjede med store inntekter. Bauksitten går til anlegg i Brasil, ett av landene i verden med størst økonomiske forskjeller. Hydro eier selv verdens største aluminiumsraffineri – Alunorte i Barcarena. Herfra sendes det hvite pulveret blant annet til Norge, hvor verdifull aluminium produseres på smelteverk, med billig strøm, små lønnsforskjeller og involvering nedenfra.

I februar i fjor regnet det enormt i Barcarena. Hydros slamdeponier flommet over og lokalbefolkningen klager fortsatt på at drikkevann og miljø er forurenset av lekkasjene.  Myndighetene har lagt ned forbud mot masseoppsigelser. Arbeidstakerne krever den samme respekten som i Norge, men mener de ikke får det. Tvert om, i Brasil snakkes det åpent om norsk dobbeltmoral – særlig i miljøpolitikken.   

De involverte forskerne fra UiO vet at forskningen ikke må bli en del av interessekonflikter mellom Hydro og lokalbefolkning. De ser ut til å følge de beste prinsippene fra den nordiske modellen som legger vekt på et upartisk byråkrati, og en uavhengig forskning og utredning.

Forskerne Apollon har snakket med, understreker tydelig at de er upartiske og ikke konsulenter for Hydro. Dette er spesielt viktig i den nåværende situasjonen – der Hydro ikke bare blir beskyldt for miljøødeleggelser, men også er mistenkt for korrupsjon i Brasil.

Av Trine Nickelsen
Publisert 29. apr. 2019 16:51 - Sist endret 29. apr. 2019 16:51