Portretter

Farrukh Abbas Chaudhry er den fremragende vitenskapsmannen som fortsatt tar vakter på legevakten.

Farmasiprofessoren står opp kvart på fem hver morgen og lar seg begeistre av alt fra morkaker, fostre og legemidler til franske ord, svømmeregler og avdanket porselen.

Han har hatt Jürgen Habermas som «privatlærer», og han ble bedt om å hjelpe nasjonen med å forstå etter terroren 22. juli. Men hva han skal svare en sønn som spør om det kommer til å gå bra til slutt, er ikke Arne Johan Vetlesen helt sikker på.

På fritiden elsker Ann-Cecilie Larsen science fiction, Star Wars og finsk tungrock. På jobben håver hun inn millioner for å avsløre atomkjernenes indre liv i gigantiske stjerneeksplosjoner.

Det Willy Pedersen ikke vet om ungdom? Det kan det umulig være så nøye med.

Karen Helene Ulltveit-Moe hadde det ikke morsomt som ungdom. Voksenlivet, derimot, blir stadig morsommere.

Marianne Fyhn har bidratt til en norsk nobelpris. Men det er når hun får løpe opp fjell, at hun virkelig er lykkelig.

Hun vokste opp i en ren kvinneverden. Likevel har hun store deler av karrieren brukt tiden på å lete etter kvinner. 

Arnaldo Frigessi kommer fra en privilegert adelsfamilie i Milano. Like fullt er det håpet om å endre verden som er hans største drivkraft. 

Hans Petter Graver minner om at demokratiets grunnverdier alltid er under press.

Marianne Bjelland Kartzow leter fram de glemte og overhørte stemmene i bibeltekstene.

Da økonomen Halvor Mehlum oppdaget menneskene bak tallene, fikk han seg noen ubehagelige overraskelser.

Musikkforsker på sporet av rytmene som beveger verden.

Opprørsk kreftforsker med internasjonal suksess.

Anine Kierulf vil ha jussens funksjoner tydeliggjort i offentligheten, gjerne med en fast side hver dag i de store avisene.

Charlotte Sletten Bjorå har i årevis trosset krokodiller, dødelige slanger og bevæpnete overfallsmenn for å forske på sjeldne aloer og liljer i Afrika.

Helene Uri vil ha mange lesere. Hun vil underholde, fenge og helst berøre dem. Den første romanen hennes tok seks uker å skrive og ble lest av noen tusen. Doktoravhandlingen om afasi tok henne fire år å skrive og ble lest av kanskje ti. Språkforskeren ved Universitetet i Oslo begynner å skjønne hva hun kunne ha gått glipp av.

Evigheten sett fra en granskog i tjukkeste Østfold. En gutts undring under glødende gasskuler 50 000 milliarder kilometer borte. Slik begynner historien om en forskningsformidler i stjerneklassen.

– Jeg har bestandig interessert meg for de litt–på–kanten–tingene ved mennesket: rus, mat og erotikk. Ler Fanny Duckert.

Professor Odd-Bjørn Fure tilhører dem som mener at det går an å lære av historien. Og at de slutninger vi trekker om historiske forhold, kan ha vital betydning for våre valg og holdninger. Han argumenterer for en historieforskning som har blikket rettet framover. Og han vil at vi aldri skal glemme Holocaust.

Erik Fosse er en sammensatt mann. Noen ville kanskje si at han er fylt av motsetninger. Selv kaller han det ”parallelle liv”.

Hun fikk to opplagte fordeler med seg i livet: Hun var skoleflink, og hun var eldst blant fire søsken. Hadde jentungen hatt storebrødre foran seg, er det ikke sikkert hennes advokatfar hadde synes det var like sjarmerende at datteren skulle bli ”høstejettssustitujajus” når hun ble stor. På skolen mente de hun burde bli lege. Men Hanne Haavind lurte dem alle. Hun ble psykolog.

Damen kan trille piller. Slå tabletter også. Bare så det er sagt, siden professoren i farmasi aldri har arbeidet på apotek etter endt utdanning. Kvinnelige medstudenter forsvant dit. Berit Smestad Paulsen ble igjen på universitetet. Sammen med gutta.

Mens kameratane las Hardy-gutane på sengekanten, las han ordbøker. Til auget blei stort og vått. Svære, tjukke ordbøker med rare, vanvittige, eventyrlege ord. Side opp og side ned.