Professor Viten

Professor Doris Jorde brenner for å øke rekrutteringen til realfagene og bedre naturfagundervisningen i skolen. I høst fikk hun universitetets formidlingspris for nettstedet viten.no. Men den som tror naturfag er den største lidenskapen hennes, tar feil. Hun er mest glad i mennesker. Og den største svakheten hennes: Hun har fryktelig vanskelig for å si nei.

Navn: Doris Jorde, Professor i naturfagdidaktikk

Stilling: Studiedekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Prosjektleder for viten.no

Foto: Ola Sæther

– Det er så mye som er interessant, sier professor Doris Jorde med sin særegne aksent. Det er ikke vanskelig å høre at hun kommer fra USA. Ansiktet sprekker opp i et stort smil etterfulgt av en støyende energisk latter.

Det er allerede 20 år siden hun kom til Norge og fikk jobb ved Universitetet i Oslo. Siden er hun blitt kjent på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling som ja-mennesket med sans for utfordringer. På ett område sier hun imidlertid konsekvent nei! Det er når ulike forlag ringer for å headhunte henne. Det gjør de stadig vekk. De ønsker å overta både henne og virksomheten rundt viten.no. For suksessen til nettstedet, og kompetansen til medarbeiderne hennes, har ikke gått upåaktet hen. Når kollegaer foreslår at hun burde starte et eget produksjonsfirma for naturfagprogrammer og lansere dem internasjonalt, sier hun også nei. Selv om slik "knoppskyting" er inn i tiden. Doris Jorde har sine grunner.

Utfordring

Det var mannen, Alf Sandsør, som fikk henne til Norge. Hun traff ham da de begge studerte ved University of California, Berkeley, hvor hun også vokste opp. Begge foreldrene hennes er akademikere. Likeså de fleste av henne fem søsken.

– Jeg så det som en spennende utfordring å flytte til Norge. Etter å ha tatt doktorgrad tenkte jeg at det var pytt pytt å lære et nytt språk. Men det å lære norsk når man er 30 er mye vanskeligere enn å ta en doktorgrad!

– Folk spør meg ofte: Hvor lang tid tok det å lære norsk? Da svarer jeg: tok det? Å lære språk er en livslang prosess, jeg blir aldri ferdig. Doris Jorde roper det ut og lar latteren fylle kontoret.

Latteren smitter. Jeg kan ikke annet enn å le med. Doris Jorde har en selvironisk avvæpnende sjarme som er vanskelig å motstå. Energinivået er høyt. Hun snakker både på innpust og utpust. Hun medgir at hun ofte må begrense seg for ikke å ta for mye plass. En gang fikk hun et råd fra en kollega om at hun kanskje burde lære seg å ikke være så glad hele tiden.

– Jeg er vokst opp i et samfunn med mye latter. Latteren er en del av meg, selv om jeg nok er stillere her enn om jeg hadde bodd i USA. Man tilpasser seg kulturen. Nordmenn er roligere og høfligere enn amerikanere. På møter rekker man opp hånden og alle får slippe til etter tur. I USA er det mer fart i diskusjonene. De som ikke er frampå blir ikke så lett hørt.

Viten.no

Da hun flyttet til Norge var det for å bli her for godt. Med en nylig avlagt doktorgrad i naturfagdidaktikk fikk hun kontakt med professor Svein Sjøberg, som var i ferd med å bygge opp et senter for realfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Han hadde ambisjoner om å skape et internasjonalt miljø, og ga henne jobb.

Ideen til nettstedet viten.no fikk hun i 1998 da hun hadde forskningsfri og tilbrakte ett år i California. Familien hennes kunne godt tenke seg å bli boende, men hun ville hjem igjen til Norge for å jobbe med naturfagsundervisning på internett. Nå har hun utviklet 14 interaktive programmer om temaer som dinosaurer, klimaendringer, kloning, ulv, malaria, genteknologi og radioaktivitet. Målgruppen er elever både i ungdomskolen og videregående skole.

– Den viktigste utfordringen er å gjøre stoffet relevant og sette det inn i en større sammenheng. Klarer vi ikke å fange oppmerksomheten til elevene, har vi tapt. I stedet for å begynne med mange detaljer, gir vi elevene en utfordring, de må løse et problem. Nødvendige fakta finner de i læringsopplegget. På denne måten er det mulig å integrere flere fag i naturfagundervisningen. Det passer godt med de nye læreplanene.

100 000 brukere

Miljøet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ligger helt i front i Norden når det gjelder nettpedagogikk. Det er årsaken til at de kommersielle forlagene er så pågående. Instituttet har vært beskyldt for å tråkke i forlagenes bed ettersom virksomheten er finansiert av departementet. Doris Jorde synes kritikken er ubegrunnet.

– Primæraktiviteten til instituttet er ikke å lage undervisningsprogrammer, men å forske og utvikle gode læringsmetoder. Alle programmene våre blir testet i klasserommene før de legges ut på nett. Slik forskning skjer ikke i forlagene. De beste forlagene kommer til våre konferanser og snapper opp nye ideer. Snart kommer de også til å kopiere viten.no, sier hun, og legger raskt til at det er slik systemet skal fungere. Miljøet på universitetet skal ligge i forkant og utvikle en pedagogikk som forlagene kan nyttiggjøre seg. Det er denne forskningen hun liker og som gjør det uaktuelt for henne å forlate universitetet.

– Suksessen til nettstedet er et bevis på at nettpedagogikken fungerer. Det er vi stolte av. Hittil har over 100 000 elever og mer enn 9000 lærere brukt programmene. Tilbakemeldingene fra brukerne er en stor inspirasjonskilde, sier hun.

Fremtidsutsiktene er spennende. Både USA og EU ønsker åpne kilder, det vil si at læringsmateriell blir laget etter en spesiell standard, kvalitetssikret, og gratis tilgjengelig på nett.

– Dette vil revolusjonere undervisningen i naturfag i løpet av de neste fem årene og føre til at vanlige lærebøker blir unødvendige. Programmene våre skal nå oversettes til engelsk og legges inn i en stor database. Skal en lærer undervise i for eksempel fotosyntese, kan han enkelt laste ned et ferdig opplegg for det aktuelle klassetrinnet. Lærebøker i tradisjonell forstand vil sikkert eksistere i lang tid ennå, men de blir ikke like viktige. Den mest oppdaterte og best tilrettelagte informasjonen vil finnes gratis på nett, sier Jorde. Utenlandske programmer vil bli oversatt til norsk.

Ingen naturfagnerd

Som skolejente var Doris Jorde ingen naturfagnerd. Det er hun heller ikke i dag. Hun gleder seg over blomstene selv om hun ikke vet navnene på dem. Beslutningen om å studere mikrobiologi var tilfeldig. For hun hadde alltid sett for seg et yrke hvor hun kunne jobbe med mennesker.

– Som nyutdannet mikrobiolog fikk jeg frysninger på ryggen med tanke på at jeg hadde utdannet meg til et liv blant bakterier i laboratoriet. Det var da jeg tok en u-sving og kom tilbake til menneskene gjennom didaktikken, sier hun og ler. Selv om hun nå arbeider for å motivere ungdommen til å velge realfag, mener hun det er viktig for den enkelte å finne det feltet hvor man passer best.

I vår tok Doris Jorde ytterligere en sving bort fra selve naturfaget. Hun sa ja til å bli studiedekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og overlot det daglige ansvaret for barnet sitt, viten.no, til Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen som også ligger under Universitetet i Oslo.

– Jeg ble helt sjokkert da jeg ble spurt om å ta stillingen. I dag er jeg glad jeg sa ja. Det er morsomt med nye utfordringer, og ikke minst fantastisk å bli kjent med nye mennesker.

For det er mennesker som gir Doris Jorde energi. Det fører til positive ringvirkninger i miljøet. Hvert år før jul, og gjerne også en gang om sommeren, inviterer hun alle kollegaene hjem til fest, og hvis instituttet har besøk fra utlandet, er det ikke sjelden at hun innlosjerer dem i huset på Tåsen. Der har hun også arrangert en doktormiddag for en av studentene sine. Det var et unntak. For tiden veileder hun ikke mindre enn ni doktorgradsstudenter.

– Veiledning er det arbeidet jeg liker aller best. Jeg kunne ha gjort det på fulltid. Det er fantastisk å kunne være med på å inspirere og samtidig bli presentert for nye problemstillinger og ny litteratur. Det er livslang læring i ordets rette forstand.

Av CVen hennes går det fram at hun har mange andre jern i ilden. Blant annet sitter hun i redaksjonsrådet for tre vitenskapelige tidsskrifter, hun har tre styreverv og er den første kvinnelige presidenten i den europeiske organisasjonen for naturfagdidaktikk, ESERA.

– Det er et problem at det er så få kvinner på høyt nivå innenfor dette feltet. Jeg er den eneste i Norden med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Da jeg stilte til valg som president i ESERA var det mange konservative menn i miljøet som kjempet mot meg fordi jeg var kvinne. Det var en tøff kamp. Nå er alt greit, men det viser at det er konservative holdninger og en betydelig mannsdominans på deler av dette feltet.

Norge langt etter

Vervet har ført til at hun har god oversikt over hvor naturfagsatsingen står i ulike land.

– Vi ligger langt etter både USA, Japan, England og mange andre europeiske land i satsingen på realfag. Med Kristin Clemet som statsråd var det visse lyspunkter. Hun etablerte en egen gruppe for realfag i departementet, vi fikk Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen her ved Universitetet i Oslo, og et tilsvarende senter for matematikk ved NTNU. Men i Norge må naturfagene kjempe hardere om timetallet enn i mange andre land.

Lav kompetanse hos lærerne er også et problem. Doris Jorde er engasjert i arbeidet med å vurdere allmennlærerutdanningen gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT).

Mye av problemet ligger i at naturfag ikke er et obligatorisk fag på lærerskolen. Mange ungdomsskolelærere i naturfag er både dårlig skolert og dårlig motivert. Dette smitter over på elevene. Dermed havner man i en negativ sirkel, mener hun.

Liker å være på høyden

Doris Jorde har aldri vurdert å flytte tilbake til USA. Flyttingen til Norge var et valg for livet. Etter hvert er det blitt hytte ved Haglebu og turer i det norske høyfjellet.

– Før jeg kom til Norge hadde jeg bare gått på ski én eneste gang. Jeg er ikke veldig god, men jeg går på ski, sier hun med ettertrykk.

Mandager i vinterhalvåret, når snøen ligger tung i Nordmarka, er kinkige. Da hender det hun dropper kaffepausen med gjengen på instituttet. For mandag er dagen da alle forteller hvor mange mil de gikk på ski i helgen. Selv om Doris Jorde er sporty, innser hun at handikapet hennes som utlending er for stort på dette området. Det misliker hun.

– Det er nok et generelt trekk at jeg liker å være på høyden. Men jeg trenger ikke være der alene. Jeg vil gjerne ha folk med meg. Det er det som gjør det spennende å jobbe.

Da de to barna var små, tok de fritiden hennes. Nå har jobben overtatt fritiden mer og mer. Selv Nordstrand Musikkselskap må i høst klare seg uten stemmen hennes.

Hun skryter litt av at hun fikk tid til å rydde på kontoret før vi kom. En tom billedramme langs veggen skal kastes. Det skal ikke pappkassen med dokumenter som står ved siden av skrivebordet. Den er full av søknader til et professorat ved Høgskolen på Nesna. Søknadene skal leses.

– Jeg fikk panikk da jeg fikk kassen inn på kontoret. Det krever så mye arbeid å gå gjennom alt sammen. Som eneste kvinnelige professor i naturfagdidaktikk i Norge, føler jeg meg forpliktet til å sitte i ansettelseskommisjonen, selv om det ikke er noen kvinnelige søkere..

Hvis ikke hun sitter i kommisjonen blir det bare menn som sitter der. Det er ikke bra.

– Da jeg hadde medarbeidersamtale forleden snakket vi om at jeg måtte bli flinkere til å si nei. Rett etterpå fikk jeg en telefon fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved NTNU med spørsmål om jeg kunne tenke meg å ta et verv ved fakultetet. – Og da svarte du? – Jeg svarte JA, sier Doris Jorde og ler.

Navn: Doris Jorde

Alder: 52

Født: California, USA

Sivilstatus: Gift, to barn

Stilling: Professor i naturfagdidaktikk

Studiedekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Prosjektleder for viten.no

Bakgrunn: Master of Science (mikrobiologi) 1980 Doctor of Philosophy (naturfagdidaktikk), University of California, Berkeley 1984

Ansatt ved Universitetet i Oslo 1984

Verv:

President for European Science Education Research Association (ESERA)

Medlem av redaksjonsrådet i tidsskriftene: International Journal for Science Education (England), Journal of Research in Science Teaching (USA), Science Education (USA) Styremedlem i Uninett ABC, Senter for utvikling og miljø (SUM) og Telemarksforskning

Utvalgte bøker:

Jorde, D. and Bungum, B., Eds. (2003): Naturfagdidaktikk. Perspektiver, forskning, utvikling. Gyldendal Norsk Forlag

Schmidt, William, Doris Jorde, et. al. (1996): Characterizing Pedagogical Flow: An Investigation of Mathematics and Science Teaching in Six Countries. Kluwer Academic Publishers.

Utvalgte artikler:

Jorde, D. (2003): The role of information technology in teaching and learning.

Jorde, D. and Bungum, B: Naturfagdidaktikk. Perspektiver, forskning, utvikling. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.

Clark, Douglas and Doris Jorde (2004): Helping Students Revise Disruptive Experimentally Supported Ideas about Thermodynamics. Journal of Research in Science Teaching. Int. J. Sci, Educ., vol 41, no. 1, 1–23.

Mork, S. M. and Jorde, D. (2004): "We know they love computers, but do they learn science? A study about the use of information technology and controversy in science instruction." Themes in Education, 5(1), 69–100.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:57