Utrederen

Arbeidet med samfunnsviktige utredninger utfører Steinar Holden med kjølig intellekt. Men når han forteller hvordan pandemien har hindret det første møte med barnebarnet, blir øyet vått.

DEN FREMSTE: Han omtales som landets kanskje aller fremste utreder. Men blant økonomer er Steinar Holden først og fremst regnet som en fremragende forsker. Foto: Ola Gamst Sæther

NAVN: Steinar Holden

FØDT: 1. mars 1961

STILLING: Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

AKTUELL: Har ledet regjeringens ekspertgrupper som har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av koronapandemien, økonomiske tiltak og smitteverntiltak.

UTVALGT BIBLIOGRAFI:

"Discrimination and employment protection" (med Åsa Rosén), Journal of European Economic Association

"Contract adjustment under uncertainty". (med Helge Holden Lars Holden). Journal of Economic Dynamics and Control

"Downward nominal wage rigidity in the OECD" (med Fredrik Wulfsberg), The B.E. Journal of Macroeconomics (Advances)

"Inflation persistence and relative contracting", (med John Driscoll), American Economic Review

Makroøkonomi. Cappelen Damm

Vi har ham nå. Dyktig, seriøs, faglig, etterrettelig. Alltid høflig, reservert smilende fra avissider og TV-studioer. Eller har vi det? Tvilen kommer idet vi klikker oss inn på den omfangsrike og imponerende  CV-en hans, publisert via hjemmesiden til Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Der smiler han rett i kameraet, glitrende sjø omkranser sølvmanken, det er sommer, det er sol. Vi skimter en påhengsmotor.

Steinar Holden reiser seg raskt fra sittegruppa i hagen ved familiens hus på Høvik i Bærum når Apollon nevner båten:

– Gjerne. Du må gjerne se den. I et byks er han inne i huset og henter hjelm, hiver seg på en flunkende ny el-sykkel, triller de få hundre meterne til Sarbuvollen der en 20 fot lang, navnløs båt ligger og dupper i marinaen med utsikt til Fornebulandet.

– Vi har hatt båt i mange år nå. Det er deilig å komme ut på fjorden for å bade og ta en kopp kaffe. Det hender vi overnatter i båten også. Flott å våkne opp i en stille bukt. Men vi får nok ikke brukt båten så ofte som vi kunne ønske.

Kjernefamilien er kone og tre voksne barn. Barna til Steinar Holden er vokst opp med en far som stadig påtar seg å lede utvalg opprettet ved kongelig resolusjon. Datteren Mari har fulgt i farens faglige kjølvann og innrømmer overfor Apollon at hun er stolt av ham, at det er ‘kult’ med alle Holden-utvalgene.

Det begynte i 1999, med sysselsetting og verdiskapning. Siden har det rullet og gått. Det første «Holden-utvalget» ble fulgt av «Holden II-utvalget», «Holden III-utvalget». Og mange flere. Det utredes om ymse: konkurranseevne, skift og turnus, frontfagsmodellen, arbeidslivets kompetansebehov, lønnsdannelsen gjennom tolv år, og jammen ville ikke politikerne at han skulle se på hva som kan gjøres for å øke sysselsettingen også.

De siste Holden-utvalgene vurderer bruken av smitteverntiltak under pandemien, den største krisen i moderne tid. Han regnes som norgesmester i utvalgsledelse.

– De siste har kanskje fått mest oppmerksomhet?

– Ja, de er blitt kalt utvalg, men de var en ekspertgruppe. Ja, det er vel ikke så stor forskjell på utvalg og ekspertgruppe. Men jo, de har fått mest oppmerksomhet, det har blitt en del intervjuer og oppslag, men jeg hadde nesten trodd at det skulle blitt mer.

– Konklusjonen i rapporten om vaksinefordeling kan i verste fall avgjøre liv og død, og det har du frontet veldig klart?

– Jeg føler meg trygg på den analysen vi gjennomførte. Konklusjonene er også i overensstemmelse med det Folkehelseinstituttet finner. Vi er også samstemte i hva som gjør at vi får færrest alvorlig syke og hva som redder flest liv.

«Vi hadde en pause på 7-8 timer på natten, men ellers gikk det stort sett i ett.»

– Ja, argumenter for det motsatte er mye vanskeligere å finne?

– En skjev, eller rettere sagt målrettet fordeling av vaksiner, betyr ikke å ta vaksiner fra folk, men tvert om å gi vaksinen der den har størst effekt.

– Korona-utvalget fikk veldig kort tid på seg før dere skulle komme med konklusjonene, måtte du jobbe døgnet rundt?

– Ikke helt døgnet rundt, men ikke så langt unna heller. Særlig det første utvalget, hvor vi hadde en drøy uke på oss rundt påsketider i fjor. Vi hadde en pause på 7-8 timer på natten, men ellers gikk det stort sett i ett. Jeg hadde stor nytte av å ha ledet mange utvalg før og være anerkjent som en erfaren utvalgsleder.

– Men dette var likevel noe helt annet – både temaet og den korte tidsfristen. Gruppen hadde stor glede av flinke folk i sekretariatet som jobber med utredninger på heltid. Vi arbeidet godt sammen, selv om vi ikke traff hverandre fysisk. Kanskje vi kan treffes når anledningen byr seg? Det hadde vært hyggelig det.

I tillegg til å ha ledet mange offentlige utvalg, leder professor Holden Økonomisk institutt. Det er det som er hans faste jobb. Han ble valgt i 2017 og er nå inne i sin andre periode, der han skal holde styr på et førtitall av landets klokeste økonomi-hoder.

– Det er en viktig oppgave å forsøke å gjøre instituttet best mulig både i forskning og undervisning, for studentene og de ansatte. Jeg er tilhenger av ordningen der vi velger ledere, og da får man stille opp når man blir valgt. Det er vel en slags dugnad.

«Ja. Jada, jeg kan bli sint.»

Jobben har mange positive sider, men det skal likevel bli deilig å være ferdig om et par år. Det tar mye tid, uten at jeg fører timer. Da blir det mindre tid igjen til forskning og nesten ingen tid til å undervise og veilede. Begge deler ser jeg fram til å ta opp igjen. Blant annet er det noen problemstillinger innen makroøkonomi og forhandlingsteori jeg gjerne skulle jobbet videre med.

– Under et webinar i forbindelse med ett av korona-utvalgene sto du mutters alene i Auditorium 1 og fomlet med en datamaskin og mumlet «Gi meg tavle og kritt!». Er du glad i å undervise?

– Ja. Men det er ikke så enkelt å stå foran der, du må prestere hver gang. Tavle og kritt fungerer utmerket på det som er vanskelig, men på en del stoff går det altfor sakte. Da er det bedre med power-point. Men det kan til gjengjeld bli drepende kjedelig.

BÅTGLEDE: Når Steinar Holden skal slappe riktg godt av, trekker han til familiens båt som ligger en liten sykkeltur fra hjemmet. Foto: Ola Gamst Sæther

At Holden er glad i å undervise og formidle, fikk han en utmerkelse for i 2019 da Universitetet i Oslo tildelte ham Formidlingsprisen. Holden formidler ikke bare fra utvalgene han leder. Han har skrevet lærebøker for elever i videregående skole og for studenter på universitet og høyskole, og når dessuten bredt ut blant annet gjennom Dagens Næringsliv, der han skriver fast.

– Det var veldig hyggelig å få prisen, det er en viktig del av jobben vår å formidle kunnskap. Ikke bare til studentene, det er også viktig å nå ut til allmenheten.

Holden vokste opp helt øst i Bærum, på grensa til Oslo, som yngst av tre brødre i et hjem med bøker og velutdannede foreldre. Mens storebror Helge er professor i matematikk på NTNU, og mellomste bror Lars er direktør ved Norske Regnesentral, ble Steinar altså professor i økonomi på UiO.

– Mye fagprat og diskusjoner når brødrene samles?

– Ja, det er vel ikke til å unngå. Vi kan ha gode og fruktbare samtaler både på hytta og når vi samles andre steder. For noen år siden fikk vi til og med gjennomført et felles forskningsarbeid. Det var vi godt fornøyd med. Problemstillingen var grunnleggende økonomisk, om reforhandling av en avtale mellom to parter, for eksempel arbeidsgiver og arbeidstaker. Men analysen innebar vanskelige matematiske problemer og simuleringer. De er flinke i matematikk, disse brødrene mine. Ingen av oss kunne ha gjort dette på egenhånd.

– Det høres ut som en perfekt familieoppgave, vanskelig å tenke seg at andre familier kunne gjort helt det samme?

– En kollega fra Italia hadde tenkt å skrive sammen med noen fettere, men da han forstod at jeg hadde skrevet sammen med to brødre, innså han at han umulig kunne matche det.

Om det er diskusjonene om matematikk og økonomi som er årsaken til at Holdens tre egne barn har endt opp med studier og jobb innenfor samme fag som far og onkler, skal være usagt. Sønnen Eivind utdanner seg til ingeniør, de to andre er økonomer. Eldstesønnen Anders har Holden ikke sett på lenge. Han og svigerdatteren bor i USA.

– Vi var i bryllupet deres for to år siden, og de besøkte oss i julen etterpå. Men så kom pandemien og stengte alle muligheter for nye reiser over Atlanteren.

Og nettopp da, når samtalen kommer inn på det første barnebarnet, er det at Steinar Holden blir tydelig rørt.

– Jeg gleder meg over nesten daglige bilder og videoer og jevnlige samtaler Teams. Men det er noe annet å være til stede, få holde den lille jenta i armene. Nå håper vi å kunne reise til høsten. Få møte henne for aller første gang.  

Det hender noen morgener at Steinar Holden våkner riktig tidlig. Da benytter han sjansen til å gjøre noe han ellers får lite tid til. Lese annen litteratur enn fag. Og da er det Aschehougs verdenshistorie i 16 bind som er den foretrukne lektyren.

– Jeg begynner å lese og ofte blir jeg så trøtt at jeg kan sovne igjen. Men det er interessant også. Nå holder jeg på med 1600-tallet i Europa, det er spennende ting om reformasjon og motreformasjon. Historie gir oss viktige og nødvendige perspektiver på verden vi lever i. Vi har vært vant til å tenke at USA og Europa dominerer verden, men det blir stadig mindre riktig – og dermed stadig viktigere å forstå andre land og kulturer.

To bøker som gjorde veldig inntrykk på Holden da han leste dem for lenge siden, er «En passende ung mann» av den indiske forfatteren Vikram Seth. Boken handler om kastevesenet i India og hvordan en familie leter etter en passende svigersønn i en kaste hvor det er et ganske snevert utvalg. Den andre er fra Kina: «Mao. Den ukjente historien» av Jung Chang.

– Da jeg leste den, satt jeg hele tiden og håpet at Mao skulle tape, men hadde en mistanke om at han ikke kom til å gjøre det.

– Har du vært i Kina?

– Ja, det var en kinesisk professor som ville komme og besøke oss på Økonomisk institutt et halvt års tid, og det sa jeg ja til. Vi hadde ikke å så mye kontakt, men jeg inviterte ham hjem til oss på middag med påfølgende bordtenniskamp.

 «Jeg fikk en fascinerende respons, som om jeg var nobelprisvinner.»

– Han hadde enorm respekt for professor Holden, han syntes det var helt feil at jeg skulle plukke opp ballen når den havnet på gulvet. Da han kom tilbake, inviterte han på gjenvisitt, så hele familien var en uke i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan i det vestlige Kina. Han var professor på et universitet der og ba meg holde noen foredrag. Jeg fikk en fascinerende respons, som om jeg var nobelprisvinner, de klappet lenge etter foredraget, stilte ferdigskrevne spørsmål og applauderte igjen når jeg svarte. Lange klappsalver.

Når Steinar Holden har ledet arbeidet med sysselsetting, lønnsdannelse eller smitteverntiltak under koronapandemien, har det vært både borgerlige og rødgrønne regjeringer som har bedt ham om dem. Han håper at alle partiene og de aller fleste skal støtte det han og utvalgene har foreslått. Hvis de mener noe med slagordene sine om å øke sysselsettingen og trygge økonomien. Selv ønsker han ikke å flagge politisk ståsted.

– Har du blitt spurt om å gå inn i politikken, stå på listen til kommunestyret?

– Nei, det er ikke min greie.

– Befinner du deg kanskje et sted i midten av det politiske landskapet?

– Ja, jeg gjør nok det. Jeg har vært interessert i samfunn og politikk siden jeg var ung, men det er ingen partier jeg er helt enig med, ikke på noen som helst måte. For meg er det vel så interessant å bidra på andre og mer faglige fronter. 

– Du er en tålmodig og rolig mann har jeg forstått på dem som kjenner deg?

– Ja, jeg er nok stort sett det. Det er en viktig egenskap som utvalgsleder, og også som instituttleder.

– Kan du bli sint?

– Ja. Jada, jeg kan bli sint. I trafikken når jeg kjører bil for eksempel, men det går fort over og det forblir i bilen. Som fotballtrener for egne unger gjennom mange år, har jeg sett at den som ser snillest ut, er den som kan bli aller sintest. Det har vært noen rasende fotballforeldre gjennom årene.

– Hva med egne sportslige prestasjoner ?

– Det gikk mye i fotball og basketball som barn og ungdom, men ikke på høyt nivå. Men det var alltid spennende å slå opp i lokalavisa og se om de hadde fått med seg de 6 poengene jeg hadde scoret i siste basketkamp. Etter at jeg ga meg i Eikeli Basket, der vi ble kretsmestere et år på juniornivå, prøvde jeg meg som basketspiller på Blindern. Der var det mange som ikke hadde spilt før. Høye folk som ikke kan reglene? Nei, det er ikke morsomt.

Vi er tilbake i hagen på Høvik etter grundig innføring i båtlivets gleder og forpliktelser,  særlig for den som har fått sentral marinaplass. Villastrøket begynner å falle til ro i kveldssola, bare et stille sus fra Drammensveien og robotgressklipperen på den velfriserte plenen.

Holden skal inn til dagens siste økt på hjemmekontoret som har vært arbeidsplassen de siste 15-16 månedene.

– Og når du slår av jobbmaskinen, da er det kvelden og Dagsrevyen?

– Nei, jeg ser sjelden på Dagsrevyen. Jeg blir for utålmodig, har litt vanskelig for å konsentrere meg. Nei, da blir det heller en titt i The Guardian eller New York Times innen dagen er omme.

Av Ola Gamst Sæther
Publisert 22. sep. 2021 09:23 - Sist endret 22. sep. 2021 09:23