Mann (44) snakker om følelser

Ole Jacob Madsen skulle gjerne vært med i mannsutvalget og fortalt dem at menn ikke er så dårlige til å snakke om følelser som mange tror.

– Vi sitter jo støtt og klager over kjærester og kolleger. Vi syter hvis vi mener oss utsatt for en urett, eller er blitt feite, eller det er noen vi har lyst til å drepe, sier Ole Jacob Madsen.

Kompisene er en ventil. 

– Det kan være fornøyelig – et slags hat som får uttrykk i kontrollerte former. 

Hva har han å klage på, akademikeren med professorstilling, kone og tre barn og fri tilgang til å pøse ut meningene sine i landets største aviser?

– Det er småting. Hvis det åpnes en ny kasse på Rema og personen bak meg i køen plutselig smetter forbi. 

– Hva tenker du om dem?

– De er dårlige mennesker, de har lav moral, og de oppfører seg som barbarer, ler Madsen.

Han skrev det han kaller en dårlig skjult søknad i Morgenbladet om å bli med i kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuens nye mannsutvalg. I teksten legger Madsen ut om mannlige rollemodeller og fedre i dag.

Statsråden kan ikke ha tatt hintet. 

– Utvalget ble kjendistungt og forskerfattig. Du har han fyren fra tv-programmet «Sofa» (Adam Schjølberg, journ. anm.) og broren til Odd Nordstoga (gårdbruker og musiker Aasmund). Det er lett å latterliggjøre.

– Det var flaut å ha med jenter hjem.

 

Det ble tidlig tydelig at han måtte ta en annen rute gjennom livet enn sin egen mannlige rollemodell.

– Jeg gjemte meg på kontoret da det ble for bråkete på verkstedet faren min drev.

Han trivdes bedre på skolen. 

– Der fant jeg en barnslig motivasjon i å være først med å si det riktige svaret. 

Det kunne ikke vare. 

– Jeg fikk en knekk, og ble det som på den tiden ble kalt skolelei.
I dag heter noe lignende skolevegring, et fenomen i vekst som Madsen i vår skrev bok om sammen med Gaute Brochmann. 

 – På ungdomsskolen var jeg ikke lenger tilfredsstilt av å ha det riktige svaret. Jeg spurte hvorfor jeg skulle lære dette her. Mattelæreren spurte på et tidspunkt om jeg var klinisk deprimert. 

Det var ikke noe stort oppgjør, medgir Madsen.

– Vi stirret stort sett ut av vinduet og parodierte lektorene. 

Det ble ikke noe bedre da han gikk for presten.

– Han snakket om kristendommens fortreffelighet. Hvorfor ikke islam. Han kunne jo like gjerne vært født i Islamabad. 

Folk holdt seg for nesa da lukta fra Madsens hjemby la seg over datidens Østfold og Akershus.

– De spurte om det virkelig var sant at jeg var fra Moss, der hvor det luktet så jævlig. 

Han identifiserte seg som arbeidergutt.

– Jeg så bare røyken fra papirfabrikken, og hadde ikke noen idé om hva et universitet var.  

Han savner klassebevisstheten.

– Hvis jeg sier klasse til studentene mine i dag, tror de at jeg snakker om dem de sitter i seminarrommet sammen med. Men det er fortsatt relevant. For eksempel henger klasse sammen med sannsynligheten for å få en psykisk lidelse.

Den klassebevisste arbeidergutten skjerpet seg på videregående, selv om mattetimene fortsatt var deprimerende. 

– Men jeg fattet interesse for sosialkunnskap, og var opptatt av etiske dilemmaer, som av en eller annen grunn lå til faget kristendom, som det het den gangen. 

Som mange usikre, unge menn fant han fram til forfatterne Sartre, Camus, Bjørneboe og Dostojevskij. Og, litt mer originalt – den britiske filosofen og logikeren Bertrand Russell.

– Det er ikke noe høyverdig i den introvertes dyrking av ulykken, lærte jeg av Russell. 

Med jentene var det så som så.

– Det var flaut å ha med jenter hjem. Jeg hadde en kjæreste i skjul, men det var på barneskolen. Etter det hadde jeg ikke noe kjæreste før starten av 20-årene. Jeg satt hjemme og hørte på The Cure og leste «Sangen om den røde rubin».

– Jeg så bare røyken fra papirfabrikken, og hadde ikke noen idé om hva et universitet var.

 

Etter videregående fikk han det for seg at han passet inn på Forsvarets befalsskole. 

– Kanskje jeg hadde dårlig selvinnsikt. Det gikk ikke så bra. 

Det var mye regelrytteri i aspirantperioden. 

– Jeg tenkte at vi ville få trening i ledelse og psykologi. Men det mest intellektuelle var noen dilemmaer som å se for seg et cruiseskip med så og så mange livbåter – hvem skal du redde? Det gikk mest i inspeksjoner og i å komme seg på oppstilling. 

Han holdt i fire uker. Så møtte han til vanlig førstegangstjeneste i marinen.

– Vi var 14 menige og 10 befal på fartøyet. Vi ble en sammensveiset gjeng. 

Der traff han en marinejeger fra Florø. 

– Den mest macho mannen jeg har møtt. Vi fikk et veldig godt forhold. Det er tilfredsstillende å kunne komme godt overens med ulike mennesker. 

Han kjenner igjen typen fra enkelte av dagens selvhjelpsbøker. 

– Der har det dukket opp en egen militær undersjanger.

I et intervju på Forskning.no kalte han en av dagens mest populære selvhjelpsguruer «det skallede dollargliset». 

– Vi kan visst oppnå alt gjennom viljestyrke. De allierer seg med forskning også, men det blir litt for enkelt alt sammen. 

I dimmepapirene sto det at Madsen «har et behagelig vesen». 
– Det var muligens en fin måte å si at jeg var lat på. Men jeg satte pris på det.  

– Det var muligens en fin måte å si at jeg var lat på.

OPTIMAL PRESTASJON: Forfatteren bak boka «Generasjon Prestasjon» løfter vekter på senteret «Optimal Prestasjon» i Moss. – Det er så kjedelig å være helsemoralist. Men jeg føler meg mer på plass etter trening, sier Ole Jacob Madsen. Her på Bislett stadion.

Selv om venner kan beskrive ham som ganske håpløs sosialt, var det blant annet mennesket og dets omgangsformer som fenget da han søkte seg til universitetet.  

– Mamma og pappa lurte da jeg sa jeg ville studere psykologi og filosofi. I den grad arbeiderklassen er opptatt av høyere utdanning, er det at det skal lede fram til noe, som ingeniør. 

Filmen «The Matrix» kom det året han begynte som student, og alle unge menn funderte på om de ville svelget den røde eller den blå pillen hvis de var Keanu Reeves.

– Jeg startet i den analytiske filosofien med spørsmål som «hvordan kan vi vite at vi ikke lever i en tank?» og «fins fri vilje?».

Siden ble han «skadet av postmodernismen» under studiene i Bergen. 

– Jeg driver med samtidsdiagnostikk og har en idé om at populæruttrykk er tendens og tankestrømmer som sier noe om verden i dag. 

Han bruker eksempler fra filmer («Gudfaren»), tv-serier («Sopranos») og litteratur («Hedda Gabler») for å underbygge poengene sine. 

– Det er et eklektisk ideal om å blande høyt og lavt. Jeg er privilegert som har mulighet til å ta inn ulike perspektiver. 

Madsens gren av psykologien – hans fulle tittel er professor i kultur- og samfunnspsykologi – når likevel ikke helt opp i hierarkiet. 

– Når det feires med sjampanje på instituttet, er det fordi noen har landet et EU-prosjekt med store forskningsmidler innen nevropsykologien, ikke fordi noen har skrevet en bok rettet mot allmennheten.

 

På personlighetstesten «Big Five», kjent fra radioprogrammet «Sånn er du» med Harald Eia og Nils Brenna, kommer Madsen ut som tydelig introvert. 

– Introverte liker å tenke før vi snakker. Ekstroverte snakker for å tenke.

Starten på den andre samtalen som ligger bak dette portrettet, handlet om hvor mye han hadde utlevert seg selv i første runde. 

– Det er en slags fylleangst. Jeg spør meg selv om jeg har vært for frittalende. 

– Hva syns du så langt?

– Sånn passe, men siden første runde var for noen dager siden, har den verste angsten lagt seg.

KLASSEBEVISST: – Hvis jeg sier klasse til studentene mine i dag, tror de at jeg snakker om dem de sitter i seminarrommet sammen med. Men det er fortsatt relevant. For eksempel henger klasse sammen med sannsynligheten for å få en psykisk lidelse, sier Ole Jacob Madsen.

Ifølge hans egen hjemmeside svarer Madsen på «samtidens store spørsmål» i «foredrag fylt av aha-opplevelser og ny læring i dag!» 

– Den er litt flau, den nettsiden, smiler Madsen. 

– Jeg ble kontaktet av et agentbyrå som ville ha meg i sin pool av foredragsholdere. Jeg har vært på nippet til å trekke meg flere ganger, men enn så lenge er jeg medskyldig i det. 

Madsen har de siste årene tatt på seg rollen som refser av psykologifaget. En av påstandene i boka «Den terapeutiske kultur» er at psykologien er blitt vår tids religion, der vi søker svar på livets store spørsmål. 

Madsen insisterer fortsatt på at presten like gjerne kunne vært født i Islamabad.

– Det er ikke alltid psykologien har svaret, sier Madsen og siterer den amerikanske lingvisten og filosofen Noam Chomsky på at han venter forgjeves på at en av psykologene skal innse grensene for hva de kan. 

– Psykologer har ikke selvinnsikt, fortsetter Madsen.
Han er blitt en femtekolonnist i standen.

– Det er ikke alltid like komfortabelt. Men jeg ser på det som en akademisk plikt å kritisere mitt eget fagfelt. 

Det har gjort ham passe upopulær.

– Et par ganger har jeg opplevd at folk trekker hånda tilbake og sier «Madsen!?», som om de har møtt djevelen, når jeg forteller hvem jeg er. Jeg starter på minussiden, men kompenserer ved å være ekstra hyggelig og mild, sier Madsen, som understreker at han egentlig ikke har så mye å klage over.

– Som regel får jeg klapp på skuldra. Det virker som de er stolte over at noen de vet hvem er, har vært i avisa.

Han trives uansett på utsiden.

– Jeg har aldri vært medlem av noe organisasjon, har en inngrodd motvilje mot å stole på slagord og liker ikke tanken på å stille meg bak et politisk program.

Det er fordummende mot den kritiske tanken, mener Madsen. 

– Jeg har aldri gått i et demonstrasjonstog eller vært på en markering, det nærmeste er vel 17. mai-tog. 

Hvis han skulle vært medlem av et politisk parti, ville det mest sannsynlig vært Miljøpartiet De Grønne. 

– Men jeg heller ikke nødvendigvis mot MDG heller. Det beste med dem er at de har fått styringspartiene til å forholde seg til klimakrisen.

MDG har størst oppslutning blant intellektuelle i byene. 

– Her hjemme oppfattes det som et livsfjernt parti som bare snakker om at Moss skal bli sykkelby, sier Madsen og forteller at en stortingsrepresentant fra Østfold bekymret seg for økosorg blant mossinger. 

– Jeg er ganske sikker på at du kunne spurt tusen på gata i Moss uten at én av dem ville finne på å si at de lider av økosorg. 

 

Mossingens metode beskrives som å irritere seg over et fenomen i samtiden, og skrive bok om det. Hvis han møter motforestillinger, trekker Madsen på skuldrene, sier «sikkert» og skriver videre.  

Siden han selv ble pappa, har det handlet mest om barn og unge. 

– Jeg sa til datteren min at hun hadde kul genser. «Pappa, jenter er fine, det er gutter som er kule». Det er tross alt mer nådeløst å skulle være fin, kul er en romsligere størrelse.

Bøkene «Generasjon prestasjon», «Livsmestring på timeplanen» og «Skolevegringsmysteriet» kom i løpet av fire år.

Noe av drivkraften er «et voldsomt konkurranseinstinkt». 

På ferie i Legoland med familien kan Madsen bruke hundrevis av kroner på å få alle ballene i bøtta så han kan vinne den store kosebamsen, tilsynelatende blind for at han ved å «slå systemet» blir et lett offer for kapitalismens psykologiske lek med konsumentene.

– Problemet er snarere at folk blir for måteholdne og kun bruker penger på ett eller to tilfeldige kast. Jeg er derimot langt mer risikovillig, kan dermed ha en mer metodisk tilnærming helt til jeg vinner premien.

MILDE MADSEN: – Jeg starter på minussiden, men kompenserer ved å være ekstra hyggelig og mild, sier Ole Jacob Madsen.

Forfatteren bak boka «Generasjon prestasjon» løfter vekter på senteret «Optimal Prestasjon» i Moss. 

– Jeg møter meg selv i døra. Det føles som en klisjé og minner om førtiårskrise. 

Han kan dog spille alle akademikeres rasjonaliseringskort. 

– Det er et interessant univers å observere. Treningssenteret er et felleskap der alle kan være med. Det er ingen speil i tråd med CrossFit-filosofien.

Fysisk aktivitet er et godt alternativ til å syte og klage.

– Hvis det er noe jeg ikke får til på hjemmekontoret, eller står i en konflikt, da hjelper det å trene. Selv om det er noe jeg ikke fikk til, fikk jeg i hvert fall tatt denne treningsturen, sier Madsen og tenker seg om:

– Det er så kjedelig å være helsemoralist. Men da føler jeg meg mer på plass etterpå. 

Å passe inn på Optimal Prestasjon — OP blant de innvidde — gir samme tilfredsstillelse som å bli godtatt av macho-offiseren fra Florø for snart et kvart århundre siden. 

– Å kunne ferdes mellom treningssenteret i Moss og høyere samfunnslag, det vitner jo om et visst repertoar? Oi, det hørtes pompøst ut, smiler Madsen beskjemmet.

Av Morten S. Smedsrud • Ola Gamst Sæther (foto)
Publisert 6. des. 2022 06:30 - Sist endret 28. mars 2023 10:30