Forskningsmagasinet
Helene Uri vil ha mange lesere. Hun vil underholde, fenge og helst berøre dem. Den første romanen hennes tok seks uker å skrive og ble lest av noen tusen. Doktoravhandlingen om afasi tok henne fire år å skrive og ble lest av kanskje ti. Språkforskeren ved Universitetet i Oslo begynner å skjønne hva hun kunne ha gått glipp av.
Evigheten sett fra en granskog i tjukkeste Østfold. En gutts undring under glødende gasskuler 50 000 milliarder kilometer borte. Slik begynner historien om en forskningsformidler i stjerneklassen.
– Jeg har bestandig interessert meg for de litt–på–kanten–tingene ved mennesket: rus, mat og erotikk. Ler Fanny Duckert.
Professor Odd-Bjørn Fure tilhører dem som mener at det går an å lære av historien. Og at de slutninger vi trekker om historiske forhold, kan ha vital betydning for våre valg og holdninger. Han argumenterer for en historieforskning som har blikket rettet framover. Og han vil at vi aldri skal glemme Holocaust.
Erik Fosse er en sammensatt mann. Noen ville kanskje si at han er fylt av motsetninger. Selv kaller han det ”parallelle liv”.
Hun fikk to opplagte fordeler med seg i livet: Hun var skoleflink, og hun var eldst blant fire søsken. Hadde jentungen hatt storebrødre foran seg, er det ikke sikkert hennes advokatfar hadde synes det var like sjarmerende at datteren skulle bli ”høstejettssustitujajus” når hun ble stor. På skolen mente de hun burde bli lege. Men Hanne Haavind lurte dem alle. Hun ble psykolog.
Damen kan trille piller. Slå tabletter også. Bare så det er sagt, siden professoren i farmasi aldri har arbeidet på apotek etter endt utdanning. Kvinnelige medstudenter forsvant dit. Berit Smestad Paulsen ble igjen på universitetet. Sammen med gutta.
Mens kameratane las Hardy-gutane på sengekanten, las han ordbøker. Til auget blei stort og vått. Svære, tjukke ordbøker med rare, vanvittige, eventyrlege ord. Side opp og side ned.
Han er sønn av en nestor i norsk filosofi, og han har hatt verdens ledende filosofer som læremestre. Men det er like fullt de dagligdagse problemstillingene som ligger hans hjerte nærmest.
Då den store BBC-serien hans om livet på jorda blei avslutta, fekk Sir David Attenborough spørsmålet: ”Kva er meininga med livet?” Engelskmannen burde ha dei beste føresetnader for å svare, sidan han nettopp hadde tatt for seg det meste av det.
Sjekk hvor lang tid du bruker på å løse gåten nedenfor. Professor, rollespiller og tidligere barnestjerne i matematikk,
- Eg tek det alltid med ei stor klype salt om nokon seier at det eg held på med, er interessant. Ein gong eg heldt ei gjesteførelesing i Sverige, kom ei ung studine bort til meg etterpå og sa: «Det du seier, er spanande, men eg skulle gjerne vite meir om han du stadig siterer som 'Eg'.»
- Kall meg gjerne en språklig kameleon, sier han. Kameleonen feilbedømmer imidlertid situasjonen når han stiller opp for fotografen: En hvit genser med glorete striper tar altfor mye oppmerksomhet. Men han skjønner hintet og skifter raskt til en svart genser han har hatt liggende på kontoret. Det får man kalle tilpasningsdyktighet, tross alt.
Man bør anstrenge seg for å tre inn i andres perspektiver, sier Dagfinn Føllesdal med lavmælt intensitet. Man tviler ikke på hvordan innlevelsesevne har vært med på å gjøre den nysgjerrige mannen til den framtredende filosofen og brobyggeren han er.
Han ser på hverdagene sine på Blindern som verd å helligholde. Så langt har han hatt glede av dem i 50 år.
Mette Halskov Hansen føler seg nesten like hjemme på den kinesiske landsbygda som i fødelandet Danmark – og i Norge, hvor hun har bodd i over tyve år.
Tove Pettersen legger et feministisk perspektiv på filosofihistorien.
En Norby tror alltid han kan få det til.
Siri Erika Gullestad nekter å oppgi arven etter Freud.
Hva gjør en barsk pelsjeger som direktør for Kulturhistorisk museum?
– Han får de ansatte til å drikke whisky.
Kjærligheten til språket har ført Trond Berg Eriksen opp i fjellene og inn i humanioras mørkeste avkroker.
