Forskningsmagasinet
Alle har en barndom. Men det å være barn har ikke betydd det samme, overalt, bestandig. Hvilken plass hadde barna i familie og samfunn i antikken og middelalderen? Og hvilken plass har de i dag? Hva slags krav stiller kunnskapssamfunnet til dem som vokser opp, og hvordan kan vi hjelpe og støtte barna i en komplisert verden?
Det er ikke bare tidlig lesing og regning som kan forberede barna best mulig til skolen. Grønne omgivelser og utelek kan være vel så nyttig.
Barn blir mer robuste og viser mer omsorg og medfølelse det første året etter en traumatisk hendelse, viser ny studie.
Foreldre frykter ofte at barna deres skal snuble over porno og vold på internett og komme i kontakt med farlige mennesker. Barna synes derimot at det er langt mer skremmende å se nyheter på nett.
Antikkens yngste beveget seg knapt utenfor hjem og nabolag. Men noen reiste det romerske imperiet på langs og på tvers – slavebarna.
Et fembindsverk belyser hvor godt barn har det – alle ting tatt i betraktning.
Unge gutter som kom til Norge som asylsøkere, har et sterkt ønske om å hjelpe familien i hjemlandet. Det kan være en viktig drivkraft i livet, men også en byrde de blir gående alene med.
Opp mot én million barn går på søndagsskole i Egypt. Kopterne mener barna er som engler, at de er nærmere Gud enn voksne flest kan komme her på jord.
Språktrening i barnehagen kan minske avstanden mellom dei sterke og dei svake elevane og gi barn med ei svak språkforståing ein betre start på skulen, viser ny forsking.
Barndom er ingen moderne forestilling. Kjærlig innlevelse i barns livsverden – i deres tanker, følelser og behov, har eksistert i 2000 år. Minst.
Barn er ikkje lenger prisgitt foreldra sine meiningar i barnefordelingssaker, dei er blitt synlege subjekt med eigne stemmer og reell påverknadskraft.