Forskningsmagasinet
Tunge beregninger på lynkjappe datamaskiner er blitt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Forskere bruker nå avanserte matematiske og statistiske beregninger for å lære mer om alt fra kreft og hjernesignaler til klima, CO2-lagring i stein og pest.
Penn og papir er ut. Avanserte beregninger på superraske datamaskiner er nå blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre.
Kvantekjemiske beregninger er blitt brukt til å løse store mysterier i verdensrommet. Snart kan disse beregningene brukes til å fremstille morgendagens kreftmedisiner.
En av århundrets største matematiske oppdagelser kan redusere antall målepunkter til en sjettedel. Det betyr mindre strålefare og raskere medisinsk bildediagnostikk.
Toppforskere skal nå bruke matematisk modellering og tunge beregninger til å forstå hvordan hjernen både kan huske og lære.
Har du smarttelefon eller nettbrett? Da kan du eksperimentere med atomer uten å kunne én eneste formel.
Rester av arvestoffet til pestbakterier er funnet i flere tusen omkomne fra svartedauden og de store pestepidemiene på slutten av jernalderen. DNA-analysene kan forutsi neste pestutbrudd.
Det er nok olivinstein i verden til å lagre alle CO2-utslipp i noen tusen år. Supertunge beregninger viser hvordan det lar seg gjøre.
Kreftforskere bruker nå en av verdens raskeste datamaskiner for å avdekke hvilke deler av den genetiske koden som kan føre til tarmkreft og prostatakreft.
Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.