Oversikt over Apollon-reportasjene fra Det medisinske fakultet fra 2008 til våren 2014. Med denne linken kan du lese forskningsreportasjene fra fakultetets 200-års-markering.
Bakteriefloraen i tarmen kan ha noe å si for en rekke sykdommer. Fremtidens behandling kan bli transplantasjon av avføring.
Antall gale kreftprognoser kan halveres med datastyrt bildeanalyse. Om tre år kan metoden brukes på pasienter med tarmkreft, eggstokkreft og prostatakreft.
Lege og professor Helge Stormorken (90) ga for et kvart århundre siden navn til sykdommen Stormorken syndrom. At det skulle bli genforskerkolleger ved hans eget Oslo universitetssykehus som til slutt fant den genetiske forandringen som forårsaker syndromet, var langt fra opplagt.
Beslutninger som fattes langt utenfor helsesektoren og høyt over hodet på nasjonalstatene, har voldsom innflytelse på helsen til store deler av verdens befolkning.
Nå er det mulig å identifisere hissig brystkreft ved å tolke det matematiske mønsteret i kreftgenomet.
Både genene og proteinene kan endre seg i kreftsvulsten. Noen ganger kan behandlingen gjøre vondt verre.
Vår genetiske sammensetning er med på å bestemme hvor mye og hvor fort vi legger på oss når vi spiser for mye fet mat, viser norsk-amerikansk studie. Nå er forskere på sporet av hvilke gener det dreier seg om.
Signalkaos mellom hjernecellene kan føre til alvorlige skader. Medisinerne vet ikke nok. Nå har de bedt matematikere om hjelp.
Svære statistiske analyser av mutasjonsfordelingen i flere tusen kreftsvulster gjør det mulig å finne kurer for kreftsykdommer som det ikke finnes behandling mot i dag.
På 1930-tallet begynner historien om det som skulle bli et helt enestående forskningsmiljø i Norge, og som i utlandet omtales som The Oslo School of Neuroanatomy.
Nå blir det langt enklere å vaksinere hele befolkningen mot en truende pandemi. Fremtidens DNA-vaksiner kan lastes ned over internett og lages på det lokale apoteket.
Den moderne kreftbehandlingen er blitt flyttet fra laboratoriet til datamaskinen. For å finne genendringene som fører til kreft, må det kjøres enorme beregninger på en av verdens raskeste tungregnemaskiner.
Selv om det er kjent at arv spiller en viktig rolle ved schizofreni og bipolar lidelse, har det vært vanskelig å peke ut hvilke konkrete gener som gir økt sårbarhet. Nå har forskere fra UiO identifisert mange nye risikogener.
I 2003 var menneskets arvemasse fullstendig kartlagt. Hvor står vi i dag – ti år etter? Apollon har invitert tre forskere til samtale.
Nå skal det bli mulig å oppdage kreft ved å måle elastisiteten til svulster. Metoden er både billig, ufarlig og strålingsfri.
Manglende tillit mellom befolkningen og staten hindrer vaksineringen i mange land. India sliter mest. Malawi gjør det best.