Realfagene bak livsvitenskapen

Matematiske modeller viser at vaksineringen mot svineinfluensaen hadde liten effekt. Hvis vaksineringen hadde startet noen uker tidligere, og hvis barn hadde blitt prioritert fremfor dem som trengte vaksinen mest, ville langt færre ha blitt smittet. 

Nå er det mulig å identifisere hissig brystkreft ved å tolke det matematiske mønsteret i kreftgenomet.

Realister fra så forskjellige fagområder som molekylærbiologi, informatikk, matematikk, kjemi og fysikk har gått i kompaniskap med medisinere om å oppdage og behandle sykdommer på en ny og bedre måte.

Hjernen er ikke stabil. De mikrosmå kontaktpunktene på tentaklene til hjernecellene endrer seg mens man lærer. 

Signalkaos mellom hjernecellene kan føre til alvorlige skader. Medisinerne vet ikke nok. Nå har de bedt matematikere om hjelp.

Sannsynligheten for å bli alvorlig syk av kolera er avhengig av blodtypen. Ved å studere molekylstrukturen i giftstoffet til kolerabakterien, er det mulig å finne et nytt botemiddel mot den fryktede sykdommen.

Dagens behandling mot tuberkulose er ikke god nok. Nå kan tuberkulose knuses med nanopartikler. Behandlingen blir testet ut på sebrafisk. 

Partikkelfysikere har utviklet ny medisinsk teknologi som kombinerer PET og MR i en jafs. Gevinst: Bedre bildekvalitet og mindre stråling.

På attenhundretallet var det svært nære forbindelser mellom medisin og realfag. Datidens leger ble også lært opp av kjemikere, botanikere og zoologer.