Forskningsmagasinet
I mange hundre år har teorier og eksperimenter vært de to grunnpilarene i vitenskapen. For noen tiår siden ble beregningsorientert vitenskap det tredje paradigmet innen vitenskapelig metode. Nå er den dataintensive vitenskapen blitt det fjerde paradigmet.
Landets siste bokmålsvokter har samlet over 100 millioner ord i en svær bokmåls-database. Frem er like vanlig som fram. Bare én av seks tekster er på radikalt bokmål.
Geografiske data brukes nå for å finne sammenhengen mellom mødrehelse, svangerskapskontroller og væpnet konflikt i Afrika.
Vi vet at bruk av medisiner under graviditeten kan gi synlige misdannelser hos fosteret. Men hvordan påvirkes hjernen? For første gang skal forskere nå undersøke langvarige virkninger av legemidler, som ADHD.
Store norske bedrifter sliter med å finne den relevante informasjonen i de enorme datamengdene sine. Det koster dem flere hundre millioner kroner hvert år. Ny metode fra UiO skal kunne finne dataene på få minutter.
Skanning av mange milliarder galakser kan forhåpentligvis løse den store gåten om mørk materie og mørk energi.
Forskere skal nå koble de nasjonale prøvene med videoanalyser fra klasserommet og forsøke å gi oss svaret.
Splitter nye statistiske metoder skal kunne avdekke alt fra kreft og sjøsikkerhet til skattejuks og forsikringssvindel.
Voksne med ADHD tar bedre beslutninger når de bruker medisiner med virkestoffet metylfenidat, antyder ny studie.
Kombinasjonen beregninger og sekvensering av store mengder DNA kan styrke norsk næringsliv og føre til bedre mat og skreddersydde medisiner.
Før i tiden ruget forskerne på sine egne data. Nå skal de deles med hele verden.