Rolf Nordhagen: Fanget av nettet

Jeg tror jeg er god til å forutsi utviklingen, sier professor Rolf Nordhagen jr. Fra sitt naturlige ståsted to meter over bakken klarte han tidlig å se langt inn i datahverdagen. For over 20 år siden ble han fascinert av de mulighetene et datanett kunne gi. I dag er Internett blitt et vanlig verktøy for universitetsansatte.

Professor Rolf Nordhagen (Foto: Ståle Skogstad)

I et lyst, lite kontor hos USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) i Informatikkbygningen sitter Rolf Nordhagen lett framoverbøyd foran sin dataskjerm. Med guttaktig entusiasme klikker han seg rundt på nettet, henter ut informasjon og «surfer» videre. Kanskje blir 68-åringen påvirket av barna som sklir i snøen utenfor. Den tidligere fysikeren får stjerner i øynene når han snakker om Internett og de framtidsmulighetene som informasjonssystemet gir.

For 50 år siden, onsdag 13. februar 1946, ble ENIAC presentert verdens første datamaskin med radiorør. Stedet var Pennsylvania i USA, og spiren til dagens datamaskiner var sådd. Om morgenen to dager tidligere kom en høyreist 18 år gammel bergenser til Oslo. Målet for unge Nordhagen var Universitetet i Oslo. Her har han vært i over 50 år.

Rolf Nordhagen jr. er et ektefødt akademikerbarn. Faren var den anerkjente botanikkprofessoren Rolf Nordhagen, og selv ble han født i fjerde etasje på Botanisk institutt i Bergen.

Det ble tatt som en selvfølge at jeg skulle bli akademiker.

Så du var snill gutt og gjorde det dine foreldre ønsket?

Nei! sier han bestemt.

Det har ingenting med snill gutt å gjøre. Jeg ble akademiker fordi det var spennende, utfordrende og interessant.

For Nordhagen ble Oslo det naturlige stedet å satse på, i og med at hans familie flyttet østover. Byen mellom de sju fjell føles ikke lenger som hjemstedet.

For å si det slik: «Eg har forlotte Bergen for bestandig» og føler meg hjemme på Blindern, sier han, skarrende, på østlandskavslepet bergensk.

Fysikk og elektronikk

Som ungdom var jeg fascinert av alt som hadde med radio å gjøre. Derfor var målet mitt å bli fysiker og arbeide med elektronikk, forteller Nordhagen, som var utdannet cand.real. med hovedfag i kjernefysikk og elektronikk i 1954. Nettopp i denne perioden, fra slutten av 1940-tallet og ut i 1950-årene, ble grunnlaget for moderne digitalteknikk lagt. Under ledelse av sivilingeniør Jacob Sandstad ble det bygd tung instrumentering ved bruk av digitalteknikker til å gjennomføre kjernefysiske målinger. De var pionerer, uten å vite det selv.

I1959 var jeg for første gang med på å gjøre beregninger på en elektronisk datamaskin hos kolleger i Nederland. Målinger som jeg ville brukt en hel vinter på å analysere på en bordregnemaskin, kunne jeg få analysert i løpet av en natt.

Universitetet i Oslo fikk sin første datamaskin i desember 1960 av typen Wegematic. Forhistorien var at den svenske industrimagnaten Wennergren overtok en fabrikk som laget datamaskiner i California, USA, og flyttet den hjem til Sverige. Der gikk fabrikken heller dårlig. Markedet var ikke modent, og salget sto stille. Det endte med at Wennergren bet i det sure eplet og donerte maskinene til universiteter i Skandinavia. En av dem endte i kjelleren i Geologibygningen ved Universitetet i Oslo, der den var i drift i flere år.

Vi hadde en gruppe i teoretisk kjemi og en gruppe i strukturkjemi fra miljøet rundt nobelprisvinner Odd Hassel. Begge gruppene måtte gjøre store beregninger. Derfor var de pådrivere for å få maskinen. På en måte gjorde den ikke jobben enklere enn før, fordi den gjorde det mulig å utføre mer avanserte operasjoner, sier Nordhagen.

NUSSE kom først

Før Universitetet i Oslo fikk sin første maskin, ble siffermaskinen NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin, Selvstyrt, Elektronisk) utviklet med støtte av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Det var den første norske datamaskinen med 1000 radiorør, som ble bygd av forskerne. Maskinen var programmert for å løse problemer i kjemien og ble plassert i kjelleren i Fysikkbygningen, der Senter for industriforskning (SI) hadde sine første laboratorier.

Dette var i 1952. Som fysiker var Rolf Nordhagen den første i Norden som begynte å trekke datamaskinen inn i tyngre eksperimenter.

Det skjedde ingenting over natten på universitetet. Det hele skjedde gradvis. Mer avanserte og mindre maskiner avløste hverandre etter som årene gikk, og studentene begynte å få dataundervisning fra midten av 1960-tallet.

Da vi fikk vår første «moderne» datamaskin, CDC 3300, gikk vi for alvor inn i dataverdenen. Maskinen kunne håndtere flere oppgaver samtidig og hadde en helt annen kapasitet enn forløperne. Bruken eksploderte da studentene fikk mer systematisert utdanning fra 1967. Vi måtte sette av helt andre ressurser til datainvesteringer, og dermed ble Universitetets EDB-senter etablert i 1970.

Fra fysikk til data

Nordhagen gjorde seg «meget tidlig bemerket ved å ta i bruk elektroniske datamaskiner for innsamling og analyse av data fra kjernefysiske eksperimenter» (Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon), og var naturlig nok svært godt kvalifisert til å bli den første EDB-sjefen ved universitetet. Denne jobben hadde han formelt fra 1972 til 1986, men fungerte til 1988.

Selv begynte jeg å bruke data for alvor omkring 1960. Siden jeg alltid hadde vært interessert i elektronikk, var det naturlig å utvide interesseområdet til også å gjelde datamaskiner. Vi kjernefysikere gjorde det brukbart og hang med internasjonalt. Mye av vårt eget utstyr bygde vi selv, og det ble solgt til andre miljøer. I mange år arbeidet vi for å bli knyttet til et større laboratorium, men kjernefysikken var ikke lenger så sterkt i vinden. 68-generasjonen var kritisk til atomkraft. Samtidig falt de store utfordringene og problemene vi arbeidet med innen kjernefysikken, på plass, forteller Nordhagen.

Dermed forlot han arbeidet med reaksjoner i lette og middeltunge kjerner og satte seg i sjefsstolen på EDB-senteret. Alternativet var å bruke stadig mer tid i utlandet på de store laboratoriene for å holde seg i teten innen kjernefysikken.

Allerede på 1970-tallet så Nordhagen de store mulighetene som bruk av datanettet hadde for utdannings- og forskningsmiljøene.

Visjonen om nettet fikk jeg tidlig, sier han. Inspirert av yngre forskere med Dag Belsnes, nå professor II i informatikk, i spissen var Universitetet i Oslo det første i landet med datanett.

Vi begynte for alvor å forstå mulighetene på slutten av 1970-tallet. Den svenske forskeren Jacob Palme hadde utviklet et kommunikasjonsprogram på nettet, «Kom», som vi tok i bruk i Oslo i 1978. Det hadde all den funksjonalitet vi forbinder med elektronisk post og nyhetsformidling på nettet. I 1976 hadde vi fått et interaktivt anlegg på universitetet, slik at kommunikasjonen ikke lenger gikk via hullkort, men ved hjelp av terminaler, forteller han.

«Kom» viste for alvor kommunikasjonsmulighetene. Nordhagen tok tidlig kontakt med våre naboland for å få til et eget nordisk nett. NORDUNET kom i 1985. På samme tid ble Uninett, et nettverk mellom norske høgskoler og universiteter, utviklet. Alt bygde på visjonene fra Internetts forløper ARPANET, som kom i 1969.

Internett slo til i 1995. Norge ble i 1973 det første landet utenfor USA som fikk denne type netttilknytning via ARPANET. I dag regner man med at cirka 400 000 nordmenn er brukere av Internett, og abonnementer selges som varmt hvetebrød også til privatpersoner.

På barnestadiet

Utviklingen av nettet er fortsatt på begynnerstadiet og preget av ulike barnesykdommer. De tekniske problemene har vi i stor grad kontroll over, men vi vet ikke helt hvordan vi skal håndtere innholdet. Vi må arbeide mer med redaktøransvar, opphavsrett og etikk. Internett er bygd på den eksisterende modellen fra det papirbaserte samfunnet. Spørsmålet er om vi må utvikle en helt ny modell for å håndtere innholdet.

Nordhagen ser store muligheter ved bruk av nettet innenfor akademia, næringslivet, skolevesenet og for privatpersoner. Men tanken på en større kontroll over hva som sendes ut på nettet, liker han ikke.

Internett kan ikke sammenliknes med et vanlig medium som krever en redaktør. Man må heller sammenlikne det med telefonen. Telenor kan ikke være ansvarlig for hva som formidles over telefonen. Mulighetene for kontroll på nettet er uhyre begrenset. Jeg skulle ønske at verden var slik at det gikk an å ha en etikk bygd på selvjustis, sier han.

Nordhagen er bekymret for tilstanden i norsk forskning.

Dagens Internetteksplosjon la vi grunnlaget for i Norge for 25 år siden. Jeg spør meg selv om hvilken forskning som drives nå som vil gi samme resultater om 25 år. Jeg savner et forskningsråd som satser på langsiktig forskning av høy kvalitet. Spesielt innen informasjonsteknologi savner jeg spissmiljøene. Universitetet i Oslo kan umulig klare det alene med våre begrensede ressurser.

Vi er blant de beste

Jeg tror at måten å vinne venner på og få ting fram på, er å opptre selv. Vise hva du står for, vise hva du kan bidra med. Vi kan måle oss med de beste i verden i informasjonsteknologi. På dette området er det ingen grunn til å ha det norske mindreverdighetskomplekset.

Du vet hva du vil.

Av og til gjør jeg det. Andre ganger ikke. Jeg er ikke særlig selvreflekterende. Hvis jeg har bestemt meg for en ting, går jeg inn for det. Men for all del jeg lar meg da moderere. Hvis man ikke har noen å bryne seg på, sklir det fort ut.

Datainteressen har naturlig nok smittet over på døtrene til Nordhagen, for i ung alder ble de tatt med av far for å leke med datamaskinene i laboratoriet. Monna (35) er nå informasjonsdirektør i datafirmaet BULL, mens Else (38) er i ferd med å avslutte en doktorgrad ved Institutt for informatikk på objektorientert programmering. Ektefellen til Nordhagen har ikke vært like engasjert, noe han selv tror skyldes hans egen enorme og til tider altoppslukende interesse.

Har du aldri hatt lyst til å forlate universitetet for en godt betalt jobb i det private næringslivet?

Norsk Data gjorde alvorlige anstrengelser for å få hyret meg i sin tid. Men jeg synes universitetet alltid har gitt meg interessante arbeidsoppgaver og utfordringer.

Samarbeider med Øst-Europa

Om ett og et halvt år runder Rolf Nordhagen 70 år. Pensjonsalder. Selv vil han ikke tenke på det. Velger å utsette tanken, mens han arbeider engasjert med nettverksutbygging i Øst-Europa.

Det er vesentlig at disse landene får bygd opp nettverkstilknytningen ved de akademiske institusjonene. Får de en åpen adgang til den vestlige informasjonsverdenen, kan det være til hjelp for å skape mer demokratiske forhold. Prosjektene i Øst-Europa er forankret i et solid miljø, og det er viktig. USIT opererer et av Nordens største datanettverk, sier han, og understreker hvilken betydning det har å arbeide i et ungt og ekspansivt miljø.

Det er nettopp det som gjør universitetet til en så fantastisk arbeidsplass. Du får stadig påfyll. Vi må skape forskningsmiljøer som gir folk stjerner i øynene, og gjør at man vil yte enda mer enn dem man konkurrerer med, sier Nordhagen før vi logger oss ut.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Distribuerte systemer Av Svein Arthur Kallevik
Publisert 1. feb. 2012 12:20