Vaksineforsker med siste nytt om korona-vaksinen

- Er det vanskelig å lage vaksine mot korona?

- I utgangspunktet er det ikke så vanskelig å lage en slik vaksine, fordi koronaviruset har noen utstikkende proteiner som kalles for spike. Hvis vi kan lage gode antistoffer som kan feste seg til disse proteinene, vil antistoffene kunne danne et teppe rundt virusene. Da vil ikke virusene klare å trenge seg inn i cellene våre, poengterer forsker Gunnveig Grødeland på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har de siste tolv årene forsket på vaksiner mot influensa.

- Hva slags vaksine snakker vi om?

- De vanligste vaksinemodellene mot korona er DNA-, RNA- eller proteinvaksiner. Dette er subenhetsvaksiner. Her brukes deler av den genetiske koden i viruset til å lage vaksiner. Vaksinen vil da stimulere immunforsvaret vårt til å produsere beskyttende antistoffer.

- Dette høres vanskelig ut.

- Vi har foreløpig ingen indikasjoner på at dette ikke skulle fungere fint. Det som kan gjøre det vanskelig er at antistoffene mot spike-proteinene ikke er så effektive som vi håper på eller har kortere levetid enn ønsket. Vi vet dessuten at mengden antistoffer mot tidligere koronavirus kan bli mindre i løpet av ett års tid. Det betyr at en slik vaksine ikke nødvendigvis vil beskytte oss mot neste års infeksjon.

- Hvor lang tid tar det før den første vaksinen er klar?

- Vi vet ennå ikke nok om hvordan immunsystemet reagerer på det nye koronaviruset. Med mindre det kommer overraskelser, bør vaksinen være klar om 12 til 18 måneder. Noen aktører har allerede gått til klinisk utprøving av koronavaksinen. De har vist at dette teknisk sett er enkelt.

- Hva skjer om koronaviruset endrer seg før vaksinen er klar?

- Koronaviruset endrer seg saktere enn influensavirusene. Vi tror derfor at antistoffene mot koronaviruset kan beskytte lenger enn antistoffene mot influensa, men vi har også sett at det har vært endringer i spike-proteinet. Hvis det blir mange nye endringer, vil ikke antistoffene fungere. Foreløpig ser det greit ut.

- Hvorfor tar det 12 til 18 måneder å utvikle en vaksine?

- Korona-vaksiner er allerede under klinisk utprøving, men det er viktig å tenke sikkerhet. Før en vaksine kan lisensieres til bruk, må testingen gjennom tre medisinske faser. Fase en er allerede i gang. Da testes vaksinen mot bivirkninger, det vil si om kroppen danner en respons som ikke er gunstig for oss. I den andre kliniske fasen ser man etter om vaksinen kan sette i gang de relevante immunprosessene. I den tredje og siste fasen testes vaksinen på en større gruppe mennesker. Her ser man på sikkerhet og effekt av vaksinen. Da er det ønskelig at testpersonene blir eksponert for viruset, gjerne gjennom naturlig smitte i samfunnet. Først når dette studiet er godkjent, kan legemiddelprodusenten få tillatelse til markedsføringen.

- Hvis det blir total krise i verden: Hvorfor må vi vente på fase tre?

- Det er en mulighet å bruke den tredje fasen til en del av vaksineringsstrategien. Det skjedde under Ebola-epidemien i 2015. Da ble det kjørt en fase tre-studie blant dem som hadde størst risiko for å bli syke.

- Må legemiddelindustrien vente med å produsere vaksinen til fase tre er godkjent?

- Nei! Produksjon av vaksiner kan skje parallelt og uavhengig av hvor langt de kliniske studiene er kommet. Da spares tid.

- Influensavaksiner produseres i egg. Hvor mange egg trengs til produksjonen?

- Egg er viktig for å produsere hele influensaviruset til konvensjonelle vaksiner. Det brukes ikke egg til produksjon av koronavaksiner. Ettersom subenhetsvaksiner bare bruker utvalgte biter fra viruset, kan man produsere vaksinen mye enklere. En mulighet er å bruke bakterier.

- Du har i årevis jobbet med en helt ny vaksinemetode, kalt Vaccibody. Kan dere bruke dette vaksinekonseptet mot koronaviruset?

- Vi er ikke klare til å bruke vaksinekonseptet vårt mot dagens korona-virus, men på sikt planlegger vi å lage en koronavaksine. Neste år skal vi teste vaksinen vår mot fugleinfluensa.

- Så det er ingen muligheter for at dere kan være først ute på markedet med en korona-vaksine?

- Nei. Vi er ikke med i kampen om å være først. Da hadde vi trengt større finansielle muskler. Vi trenger både penger og infrastruktur for å teste ut en slik vaksine. Vi mangler dessuten en dyremodell for å teste ut korona-vaksinen. Vi er med andre ord ikke klar for fase en.

- Hvis du hadde fått en milliard kroner?

- Det hadde vært hyggelig og morsomt, men jeg må være realistisk. Det viktigste for oss er at vi utvikler en vaksineplattform som kan løse virusinfeksjoner i fremtiden. Dessverre vil det fortsatt komme nye virus. Vi må ha gode strategier for å løse dette. Dagens utbrudd er derfor en god mulighet til å teste ut vaksineplattformen vår på en ny virusfamilie. Da er vi bedre rustet neste gang vi står overfor en pandemi.

- Ville du ha testet din egen vaksine på deg selv?

- Det er strenge etiske regler for hvordan man rekrutterer forsøkspersoner. Disse reglene må vi følge. Jeg har derfor ikke lov til å teste vaksinen på meg eller hvem som helst.

- Hvor mange er med i kappløpet om ny vaksine?

- Over 40 legemiddelfirmaer er med i kappløpet. De fleste av dem bruker subenhetsvaksiner, men to av dem bruker drepte virus. Noen av aktørene skiller seg ut som ekstra lovende, ikke bare fordi vaksinene er interessante, men fordi de også har kapasitet til rask klinisk utprøving.

- Hvem av dem skiller seg ut?

- Moderna skiller seg ut i og med at de har startet klinisk utprøving av en RNA-vaksine i Seattle. Ellers synes jeg Inovio og CureVac er interessante. De har tidligere utviklet vaksiner mot andre virus.

- Er det mulig for andre aktører å lage vaksiner? Det eneste som trengs er vel DNA-koden?

- DNA-koden kan overføres via internett. Så lenge du har tilgang til DNA-sekvensen, er det en smal sak å produsere vaksinen. Sekvensene til de ulike proteinene i koronaviruset er offentlig tilgjengelig, men vaksineprodusentene holder vel hvilken del av proteinet de har inkludert hemmelig. Det er likevel logisk å tenke seg hva denne sekvensen kan være.

- Er det for sent å komme med en vaksine om halvannet år?

- Jeg håper det er for sent fordi utbruddet forhåpentligvis er over før den tid. Det vil likevel være viktig å få på plass en vaksine, fordi vi i dag ikke har noen vaksiner mot noen former for koronavirus. En slik vaksine vil derfor være et nyttig utgangspunkt for å utvikle nye vaksiner mot mulig kommende korona-virus. Det kan også tenkes at vi trenger korona-vaksinen om halvannet år, fordi smitten kan komme periodisk, men dette vet vi ingenting om ennå.

- Hva kan vi lære av dagens pandemi?

- Jo mer kunnskap vi får, desto raskere kan vi utvikle en ny vaksine neste gang verden står overfor en ny pandemi eller et nytt virus.

- Er det mulig å forutsi raskere hva slags virus som komme neste gang?

- Nei, men vi kan utvikle nye metoder som gjør at vi kan lage vaksiner enda raskere. En mulighet er å utvikle bioinformatiske algoritmer til å tolke store datasett. Da kan vi muligens forutsi hvilke deler av et nytt virus som immunresponsene våre vil bli dannet mot. Vi vil da kanskje også kunne si noe meningsfylt om hvor lenge vi kan forvente å være beskyttet. I dag finnes det ingen god løsning på dette. Her er det muligheter for mer forskning, påpeker forsker Gunnveig Grødeland i immunologi ved Universitetet i Oslo.