15 svar om korona og andre virus

- Hva er virus?

- Virus er et stykke arvemateriale som enten er pakket inn med en proteinkappe, membrankappe eller begge deler, forteller Tone Gregers, lederen for skolelaboratoriet på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

- Finnes det ulike typer virus?

- Du kan dele virus inn i de to hovedgruppene DNA-virus og RNA-virus. De har forskjellige måter å formere seg på.

- Hva er den praktiske forskjellen på disse virusene?

- RNA-virus har lettere for å endre seg enn DNA-virus. De kan dessuten endre seg mye. Både korona og influensa-virus er RNA-virus.

- Beholder man immuniteten etter en sykdom med RNA-virus?

- Det kommer an på hvor i viruset endringene skjer. Hvis endringene skjer i de proteinene på overflaten, som kalles for spike-proteiner, kan det føre til at du ikke lenger er immun selv om variasjonen i viruset er liten. Influensavirus endrer seg veldig raskt. Det forklarer hvorfor man ikke er immun fra år til år.

- Korona-viruset er ganske stort. Hvorfor det?

- Antakeligvis skyldes det at korona-viruset har et overraskende stort genom sammenliknet med andre virus. Den må få plass til dette genomet inne i membrankappen.

- Hvorfor angriper virus levende organismer?

- Virus er helt avhengig av å komme inn i en celle for å formere seg. De angriper både planter, dyr og bakterier. Virus er først og fremst drevet av å spre genene sine. Da er det viktig at viruset kan gjøre det på en så effektiv måte som mulig.Det er særlig to ting som er viktig for virusets samspill med verten sin. Det ene er at viruset må kunne gå under radaren til immunsystemet slik at verten ikke hindrer viruset i å lage nye avkom. Det andre er at verten ikke dør. Problemene oppstår når virus endrer seg slik at de kan infisere andre organismer.

- Er det vanlig at virus smitter fra dyr til mennesker?

- Ja! Tre av de fire av de nyeste og mest alvorlige infeksjonene hos oss mennesker skyldes virus som stammer fra dyr. Korona-viruset stammer sannsynligvis fra dyr som ble solgt på markedet i Wuhan. Menneskers nærkontakt med dyr, og særlig ville dyr, utsetter oss for en enorm risiko. Hvis vi mennesker kunne latt disse dyrene være i fred i naturområdene sine og unngått nærkontakt med dem, hadde vi mennesker i mindre grad blitt utsatt for virus fra dyr. Både influensa, HIV og ebola er virus som i utgangspunktet stammer fra ville dyr. Selv koppe-viruset som ble utryddet på slutten av syttitallet, stammer fra kameler som ble innført til Afrika tre til fire tusen år før Kristus.

- Hvilken nytte har virus av å hoppe fra dyr til mennesker?

- Koronaviruset fikk en endring som gjorde det mulig å smitte fra dyr til mennesker, og deretter endret det seg antakelig litt til slik at det kunne smitte fra menneske til menneske. For virus er det lurt å få mennesket som vert. Mennesket er sosiale dyr og reiser jorden rundt. Sånn sett har korona-viruset hatt en kjempesuksess. Nå kan mennesket transportere dem rundt i hele verden. Det ser vi jo nå.

- Hvorfor er korona-viruset så farlig?

- Immunsystemet vårt er utviklet for å håndtere nye virus, men noen ganger, hos noen pasienter, går immunsystemet vårt i lungevevet bananas. Når det reagerer så brutalt, blir det etterpå slitent. I tillegg er lungevevet delvis skadet etter immunresponsen. Da blir lungene våre mer mottakelige for bakterielle lungeinfeksjoner. Dette kan også være tilfelle etter en kraftig runde med koronavirus og kan være en medvirkende årsak til at enkelte pasienter dør.

- Er virus liv?

- Forskerne diskuterer om virus er levende eller ei. På den ene siden er det ikke liv, fordi de ikke lever et selvstendig liv utenfor verten. De kan ikke lage avkom på egen hånd. Når viruset derimot kommer inn i verten får det mange av de egenskapene som vi definerer som liv.

- Noen prater om døde virus. Hva mener de?

- Døde virus betyr i bunn og grunn at de ikke lenger er i stand til å trenge inn i celler. Ikke glem at virus er en sekvens med arvemateriale med en beskyttende kappe rundt. Kappen blir lett ødelagt utenfor verten. Viruset «dør» når det blir revet litt fra hverandre. Du kan sammenligne virus med skjørt krystallglass. Når krystallglasset blir ødelagt, kan du ikke bruke det lenger.

- Hva skjer med virus etter en infeksjon?

- De aller fleste virus blir tillintetgjort av immunsystemet, men noen virus vil alltid være der, slik som det viruset som forårsaker vannkopper. Vi blir aldri kvitt dette viruset. Arvematerialet dens pakker seg inn i genomet i nervecellene våre. Når vi blir utsatt for stress, kan viruset vekkes til live og føre til helvetesild. Et annet eksempel er EBV-viruset som gir kyssesyke. Vi blir heller ikke kvitt dette viruset. 

- Finnes nyttige virus?

- Før jeg vil svare på dette, kan du tenke på bakterier. Det finnes også nyttige bakterier.  I tarmen og på huden vår fins mange bakterier som beskytter oss eller produserer vitaminer for oss. Noen studier har vist at enkelte bakterier kan regulere humøret vårt. Forskere har dessverre ikke nok kunnskap om hva virus betyr for oss.  Men det er kjent at det finnes bakterier som er infisert av virus og at disse virusene er helt nødvendig for at bakteriene skal gjøre viktige oppgaver for oss.

- Kan virus hjelpe arter å overleve?

- Virus har sine naturlige verter. Inne i et område kan det være stor konkurranse mellom arter om mat og andre ressurser. Viruset kan spre seg til andre arter og oppføre seg mer aggressivt og gjøre de andre artene syke. For den naturlige verten kan det derfor være en fordel å ha dette viruset for å spre smitte til både konkurrerende arter og til predatorer, altså de dyrene som vil spise dem. Men dette er bare en teori. Her har vi ikke to streker under svaret.

- Har virus betydd noe for evolusjonen vår?

- Ja! Genomet vårt inneholder rester etter virus. Hele evolusjonen vår har vært i samspill med virus, så virus har vært viktig for livets utvikling og for oss mennesker uten at vi egentlig helt forstår hvilken betydning viruset har hatt. Noen teorier går ut på at virus dukket opp før celler, mens andre teorier går ut på at virus har utviklet seg fra eksisterende celler. Men en ting er sikkert, hadde det ikke eksistert virus, hadde livet ikke vært slik det er i dag, poengterer Tone Gregers på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.