Da den kalde krigen var slutt, mente de fleste at det liberale demokratiet hadde vunnet. Historikeren og Yale-professoren Timothy Snyder har i flere sammenhenger advart mot slike enkle holdninger. Høyreekstreme bevegelser er i framgang – i Europa og ellers i verden. Det skjer mens vi er i ferd med å glemme de omfattende, autoritære bevegelsene som verden har hatt i det tjuende århundre. Vi innbiller oss at de ikke kan komme tilbake – at det ikke kan skje igjen.
Snyder oppsummerer det han kaller tjue lærdommer om tyranni, i den lille boka On Tyranny. Twenty Lessons from the Twentieth Century (2017), som kom ut på norsk i fjor. Flere av dem burde være mål for ethvert universitet: «husk på den profesjonelle etikken», «tro på sannhet», «undersøk», «lær av kolleger i andre land» og «bevar roen når det utenkelige kommer».
Det utenkelige er nå på full fart tilbake. Dette nummeret at Apollon gir noen eksempler.
«Jeg prøver å ikke la det gå inn på meg. Men brasilianerne valgte altså en leder med klare fascistiske trekk», erkjenner professor Benedicte Bull på Senter for utvikling og miljø, og understreker at det ikke lenger dreier seg om høyre eller venstre, men om selve demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene.
Bak Jair Bolsonaros mange ekstreme uttalelser og hyllest til diktaturet skjuler det seg et omfattende, ideologisk prosjekt. Han er ikke alene. Autoritære og populistiske strømninger på ytterste høyrefløy skyller over Latin-Amerika.
I Midtøsten ble gryende demokratibevegelser våren 2011 brutalt slått ned. I denne utgaven av Apollon viser vi hvordan diktatorer i de styrtrike gulfstatene splitter befolkningen og utnytter rettighetsløse arbeidere for å befeste egen makt og rikdom.
Vi får også et historisk tilbakeblikk på egne autoritære tendenser, med opprettelsen av det som viser seg å være vårt første naziparti, «Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti».
Å bekjempe falske sannheter og påstått innsikt, er en viktig side av kampen mot en mer autoritær verden. Blant universitetets vesentligste oppgaver er å skille mellom gode og dårlige argumenter. Her spiller også statistikk en rolle, slik vi viser i denne utgaven av Apollon.
I dag har forskerne tilgang på enorme og uoversiktlige datamengder. Statistikk kan bidra til sann kunnskap og innsikt – demokratisk, til alles beste.