En kvinne har verken intellekt, fysikk eller nerver til å bli lege og dessuten risikerer hun å bli kjønnslig abnorm, het det, da spørsmålet om å åpne legestudiet for kvinner ble reist tidlig på 1880-tallet. Professorene brukte sin faglige autoritet til å holde kvinnene ute – først fra studiet, så fra forskerstillinger de åpenbart var best kvalifisert for.
Behovet for kvinner i medisinen var stort. Samfunnet var modent for dem, ikke universitetet. Alt dette dokumenterer Cecilie Arentz-Hansen i sin viktige bok om de første kvinnelige legene i Norge. Dette er ett av tre betente tema som denne utgaven av Apollon skriver om.
Hovedtemaet berører den opphetede debatten om migrasjon. Utfordringene står som kjent i kø. Mer enn 250 millioner mennesker i verden har reist fra hjemmene sine i håp om bedre levekår. Noen flykter fra krig eller forfølgelse – i år flere enn noen gang siden andre verdenskrig, rapporterer FN.
Samfunnet trenger svar på viktige problemstillinger. Men hvordan kan vi vite at forskerne ikke bare kommer med egne politiske meninger? Er grensen mellom forskning og politikk klar nok?
Det tredje temaet i Apollon er betent også i bokstavelig forstand. Det gjelder vår egen tarm. Milliarder av bakterier lever sammen i et komplekst økosystem ingen har oversikt over, forteller tre forskere Apollon har snakket med. Selv tenker de annerledes enn de fleste andre på feltet. Forskningen deres berører de økonomiske interessene til den såkalte probiotika-industrien. Denne industrien, som omsetter for milliarder, vil ha oss til å tro at når bakterier dør etter antibiotikabehandling, skal vi putte inn nye i form av kapsler som er til slags på et apotek nær deg. Det er intuitivt og enkelt å forstå. Men er det rett?
Felles for alle tre temaene i denne utgaven av Apollon, er at fag og forskning sjelden gir ferdige løsninger. Derfor er den politiske debatten i etterkant viktig og nødvendig. Det er behov for faglig autoritet uten autoritære holdninger. På 1880-tallet kom den politiske debatten som et nødvendig korrektiv til det mannlige professorveldet på medisin. I dagens diskusjon om alt fra migrasjon og flyktninger, til bruken av antibiotika og prebiotika, er den politiske debatten like viktig.
Forskningen blir ikke politisk fordi om forskere deltar i dette ordskiftet. Tvert om, de må delta av hensyn til saklighet, åpenhet og legitimitet – selv om tonen nå har blitt mindre forsonlig og beskyldningene hagler. Motforestillingene trengs aller mest når deltakerne motsetter seg motforestillinger – enten det er for å beskytte fordommer innen den medisinske profesjonen eller rene politiske og økonomiske interesser.