Denne utgaven av Apollon er om havet – og dermed også om FNs bærekraftsmål nummer 14: “Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.”
Av de 17 målene til FN, er nummer 14 kanskje det minst diskuterte selv om det må være ett av de aller viktigste. Over halvparten av luftens oksygen kommer fra algene i havet, og havets enorme proteinlager gir mat til store deler av verdens befolkning. Å beskytte havet er en forutsetning for å oppfylle mange av de andre målene. Kort sagt, livet under vann er avgjørende for livet på land.
FN har satt klare mål for å beskytte havet. Men er verden i rute?
Allerede i år skal flere av målene være oppnådd. Ifølge FNs plan fra 2015, skal verden innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet. Det har ikke skjedd. Ifølge FNs klimapanel endres tvert imot de marine økosystemene nå i stort omfang og i akselererende tempo.
Videre skal vi innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høstingen av havressursene og få slutt på overfisket. Ingen tør påstå at vi er der. Ifølge beregninger fra FNs organisasjon for matsikkerhet og ernæring (FAO), er en tredel av bestandene i havet overbeskattet. Og andelen øker.
Før 2025 er planen dessuten at verden skal ha redusert alle former for havforurensing. Dessverre er det ikke lett å finne observasjoner som tyder på en rask måloppnåelse. Tvert om, ekspertrapportene sier at hav og marine ressurser i økende grad er truet.
Det er viktig å se bærekraftsmålene i sammenheng. Å stoppe klimaendringene er en overordnet ambisjon. Havet har selv bidratt enormt til å dempe effektene gjennom å sluke store deler av CO₂-utslippene og nesten all den globale oppvarmingen de siste tiårene. Men, som Apollon skriver om i denne utgaven, innsatsen har sin pris. Det viser seg nå for fullt: Havet blir stadig varmere, surere og fattigere på oksygen: Forverringen påvirker alt liv i havet. Når havet varmes opp, greier det ikke lenger å regulere vær og klima på samme gunstige måte som før.
Kampen mot ulikhet også et sentralt bærekraftsmål: Kvotereguleringen av fiske de fleste steder i verden, også i Norge, har skapt enorme forskjeller som bryter mot FNs mål om å gi den lokale befolkningen tilgang til ressursene. Det samme gjelder oppdrettsnæringen, hvor noen av landets rikeste henter ut svære ekstragevinster fra å utnytte felles naturressurser.
Bærekraftsmål 14 har vært lite diskutert. Men nå retter FN på dette – ved å utrope årene 2021 – 2030 til havforskningens tiår. At universitetet allerede er godt i gang – gir vi flere eksempler på i denne utgaven.