Siden 2020 har verden opplevd det største tilbakeslaget i individuelle friheter noensinne i fredstid og kanskje også i krigstid. Bildet av livet under korona er dystert. Land etter land har bevisst innskrenket fundamentale friheter for milliarder av innbyggere verden over.
Tidsskriftet the Economist minner oss på at bare halvparten av Jordas befolkning lever under det vi kan kalle demokratisk styre, og under ti prosent lever under det som tidsskriftet klassifiserer som fullt demokrati. Under koronapandemien har de demokratiske levekårene forverret seg – selv om det forhåpentligvis bare er midlertidig.
"Og det er bare gjennom frie og omfattende diskusjoner at en kan nå idealet om demokratisk styre."
Sett på denne bakgrunn er den nye satsingen på mer demokratiforskning ved UiO oppløftende. Oppgaven til det nye tverrfaglige programmet, UiO: Demokrati, er blant annet å forstå den demokratiske tilbakegangen i verden. Det er en tilbakegang som ikke bare skjer ved brutale kupp som Myanmar, men kanskje like mye ved en stille, og i første omgang umerkelig nedbygging av demokratiske institusjoner og tradisjoner.
De demokratiske tradisjonene er også viktig for forskning selv. Universitetets forskere gransker demokratiet med prinsipper, metoder og ordninger som minner om demokratiet. Både forskning og folkestyre bygger på en opplyst forståelse. Sannheten må kjempes fram gjennom konkurrerende forklaringer og gjennom konkurrerende forslag. Undersøkelsene må være frie. Og deltakelsen må i prinsippet være for alle.
På samme måte står prinsippet om etterprøving sentralt både for politikere og forskere. Innvendinger er avgjørende og verdifulle i begge aktiviteter. Kritisk diskusjon er viktig både i politikken og i forskningen. Forskningsfelleskapet og demokratiske fora må derfor være åpne og transparente.
Det bare gjennom slike grunnleggende demokratiske prosesser i forskningen at sann kunnskap kan vinnes – til gavn for hele samfunnet. Og det er bare gjennom frie og omfattende diskusjoner at en kan nå idealet om demokratisk styre. Dette gjelder den nye satsingen på demokratiforskning like mye som all annen forskning.
Hver måned med koronanedstenging svekker forskningsfelleskapet. Den åpne diskusjonen forsvinner. Den uformelle diskusjonen blir borte, motforestillingene og de nye ideene ved kaffemaskinen er der ikke lenger.
Når det aktive demokratiet svekkes, slik vi ser mange eksempler på i dag, trues den frie forskningen. Når den frie forskningsaktiviteten svekkes, trues også demokratiet.