Stadig flere mennesker i verden lider av demens. Forekomsten øker raskt. I dag er 50 millioner mennesker rammet, om tretti år minst 150 millioner. Vi lever lenger enn før, og alder er den viktigste risikofaktoren.
Demens er likevel ingen naturlig del av aldringsprosessen. Demens er sykdom, ikke én, men kanskje så mange som tre hundre forskjellige. Noen helbredende kur finnes ikke, kanskje fordi forskningsinnsatsen lenge var laber. Dette har endret seg: Jakten på medisin som kan gjøre hjernen frisk, pågår nå med stor intensitet over hele verden.
Mange mener vi kan vente oss snarlige gjennombrudd i tidlig diagnostikk og behandling. I dette viktige arbeidet bidrar også forskere på Universitetet i Oslo – som Apollon gir noen eksempler på i denne utgaven.
Men ennå er demens en diagnose uten håp. Når sykdommen først rammer, er det lite å gjøre, annet enn å lindre symptomer og legge til rette. Og selv når virksomme medisiner en dag kommer, vil det ikke være mulig å behandle alle.
"Skolegang til verdens barn kan virke bedre enn mange medisiner, og minner oss igjen om betydningen av å oppfylle grunnleggende rettigheter, som retten til helse og utdanning. "
Desto mer gledelig er det at demens kan forebygges – og i mye større grad enn en trodde for bare få år siden. Professor Geir Selbæk, en av landets fremste forskere på feltet, forteller at 40 prosent av demenstilfellene i verden kan forhindres eller forsinkes, i hvert fall i teorien. Det er oppsiktsvekkende. Gjennom målrettet innsats mot tolv risikofaktorer, deriblant hørselstap, høyt blodtrykk, inaktivitet og depresjon, kan hjernesykdommene motvirkes både på individnivå og befolkningsnivå.
Et av tiltakene peker seg imidlertid ut som det aller mest virkningsfulle: Å sørge for at alle verdens barn får minst ti års skolegang. Skole og utdanning øker kognitive reserver, hjernens evne til å takle ødeleggelser som ellers ville ført til demens. Dette skjer i størst grad i barneårene mens hjernen er på sitt mest plastiske – altså har størst evne til å endre seg under påvirkning.
Selv om mange flere får utdanning nå enn for bare få tiår siden, vet vi at flere titalls millioner barn i verden ikke går på skole og at flere hundre millioner barn og unge ikke oppnår grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk.
Nettopp i landene hvor skoletilgangen ofte er mangelfull, øker levealderen mest. Og dermed er det i disse landene at demensbølgen vil slå aller kraftigst inn i årene som kommer.
Skolegang til verdens barn kan virke bedre enn mange medisiner, og minner oss igjen om betydningen av å oppfylle grunnleggende rettigheter, som retten til helse og utdanning.