Psykiske lidelser er på vei til å bli vår største folkesykdom. Bortimot halvparten av oss vil i løpet av livet få kjenne på kroppen hvordan psyken kan ramme, hardt og brutalt.
Angst og depresjon er de vanligste. Lidelsene forvrenger tanker, følelser, atferd og forholdet vi har til andre. Alt det som gjør oss til de menneskene vi er.
Den samme utviklingen ser vi nesten over alt. Psykiske lidelser er blant de viktigste årsakene til sykelighet og uførhet i verden i dag. Det er varslet at depresjon kan komme til å seile opp som det største globale helseproblemet innen 2030. De som er mest utsatt, også for alvorlige psykotiske lidelser, er under 25 år.
Og som om ikke tallene var alvorlige nok fra før: Daglig får vi demonstrert hvordan krig og overgrep effektivt legger nye hundretusener til statistikken.
For hver sirene, for hver bombe, for hver dag som går i beleirete byer i Ukraina, vokser antallet mennesker som står i fare for å utvikle alvorlige stressreaksjoner og psykiske lidelser.
Barna er særlig utsatt, slik de er det i alle konfliktområder i verden.
Til sammen er belastningen overveldende. Og derfor er behovet stort for å forstå den menneskelige psyken bedre enn vi gjør i dag. Hvorfor rammes tilsynelatende flere og flere? Hvorfor utvikler noen sykdom, andre ikke?
Den som leter etter enkle forklaringer, leter trolig forgjeves. Tvert imot blir det stadig klarere at når sykdom oppstår, så skyldes det flere ting i kombinasjon: Arv, miljø og hjernebiologi virker trolig sammen med oppvekstforhold og nære relasjoner – og også i noen tilfeller infeksjoner, kan vi lese i denne utgaven av Apollon.
For å finne svar, og dermed redusere den menneskelige lidelsen, spiller forskningen en avgjørende rolle. Universitetet, med sin faglige bredde, har spesielt gode forutsetninger for å se alt i sammenheng – fra genetikk og biologi til sosiale forhold og politikk. Flere forskergrupper på Universitetet i Oslo kombinerer nå ulike fag og metoder.
For vi vet at innsats nytter. De siste to-tre tiårene er det blitt lagt ned en formidabel forskningsinnsats på kreft og hjertesykdommer. Prognosene for dem som blir syke, er dramatisk mye bedre enn de var.
Trolig er tiden inne for en tilsvarende prioritering av psykiske lidelser – for mer effektivt å kunne lindre, behandle og forebygge vår tids folkesykdom.