Allerede i oldtiden fantes en bevissthet om at trekk arves mellom generasjonene. De første anvisninger om praktisk avlsarbeid finnes på sumerernes steintavler fra 3000 år f.Kr. Noe er det som fører egenskaper videre, men hva?
I dag er genetikken en av de mest dynamiske delene av naturvitenskapene – studiet av arv og variasjon hos levende organismer.
"For å kunne lese alle livets bøker, trenger vi både genetikken og filologien."
Én gren handler om sykdom og sykdomsmekanismer hos mennesker, nemlig medisinsk genetikk, og dette er tema i denne utgaven av Apollon. Mens forskerne før konsentrerte seg mest om å undersøke arvelige sykdommer forårsaket av ett enkelt gen, er det nå stadig større interesse for å finne ut hvordan genene bidrar til komplekse sykdommer, som kreft og psykiske lidelser.
De store og raske framskrittene i dag bygger på en formidabel arv – fra Charles Darwin kom sin teori om livets utvikling og Gregor Mendel presenterte sine observasjoner av arvelige egenskaper hos erteplanter på midten av 1800-tallet – til James Watson og Francis Crick hundre år seinere publiserte sine funn om DNA-molekylet, livets bok, er bygd opp. At den ufattelig komplekse hemmeligheten bak alt levende, inkludert hele mennesket, skulle vise seg å ligge i fire enkle kjemiske ‘bokstaver’ A,T, C og G, var knapt til å tro. Genenes gåte var løst. Nå var det mulig å lese teksten som bygger opp livet, og ved årtusenskiftet var menneskets totale arvemateriale kartlagt, det humane genom.
Men det er ikke bare biologene som har løst store gåter i vitenskapshistorien. På midten av 1800-tallet greide filologene å tyde oldtidens kileskrift. Dermed fikk verden tilgang til tre tusen år med ukjent liv og historie. Forskerne kunne lese livets bøker i form av fortellinger på leirtavler. Det endret synet – ikke bare på historien, men også på oss selv.
DNA gir oppskriften på alt liv på jorden. Men DNA gir likevel ingen oppskrift på det levde menneskelivet, molekylet gir ingen innsikt i menneskenes erfaringer. For slik kunnskap må vi søke andre steder.
I denne utgaven kan vi lese om historiske språk nettopp som kilde til å forstå, til enestående innblikk i tanker og følelser, til oppfatninger av rett og galt, ja, hva det vil det si å være menneske, gjennom alle tider.
På UiO er det lange tradisjoner for filologisk forskning, men nå står kunnskapen om verdens gamle språk, kulturer og litteratur på spill. Filologene forsvinner.
Samtidig blir det stadig klarere hvor uhyre kompleks livet er: de biologiske prosessene, de menneskelige erfaringene, at enkle og endelige svar knapt finnes og at universitetets fagtradisjoner utfyller hverandre.
For å kunne lese alle livets bøker, trenger vi både genetikken og filologien.