Den lå der i hagen en morgen, helt stille, mens katten sirklet nysgjerrig rundt. En vakker fugl, smalt nebb, mørkt, sjokoladebrunt hode og hals, gråsvarte vinger og rygg, fin og hvit under. En liten pingvin?
Det viste seg å være en lomvi, som etter noen dager med sterk vind i Nordsjøen trolig hadde kommet kraftig ut av kurs og havnet innerst i Oslofjorden. Men nå lå den altså helt stille i en hage, kilometervis fra sjøen. Tilsynelatende utsultet, uten krefter, trolig en årsunge. Jeg tok den forsiktig opp i en eske, den gjorde ingen motstand, og ga den vann og rå seifilet i biter.
Jeg slår opp og leser: Lomvien er kritisk truet. Den har gått tilbake med 90 prosent siden sekstitallet. Vår største norske alkefugl, som hekker i store kolonier i bratte klippevegger, kan bli borte fra kysten vår.
Årsakene er flere. Lomvien finner ikke nok fisk rundt fuglefjellene. Den pelagisk dykkende sjøfuglen vikles inn i fiskegarn og kommer ikke løs. Oljevirksomheten tar også mange liv, og vil trolig fortsette å gjøre det. Nylig delte regjeringen ut en letekonsesjon midt i lomviens oppvekstområde i Barentshavet.
Selv om situasjonen er spesielt kritisk for lomvien, sliter mange andre også. Godt over halvparten av sjøfuglartene våre er oppført på rødlista over truete arter. Førti prosent av hekkefuglene på det norske fastlandet er havnet samme sted.
Fuglene er spesielt gode indikatorer for naturens tilstand. De er følsomme for endringer i miljøet. Når de forsvinner, forstår vi at økosystemene de lever i, er kraftig svekket.
For å vite hva vi kan miste, må vi vite hva vi har. Når vi vet mer om fuglene våre, kan vi også bedre forstå hva vi må gjøre for å snu den dramatiske utviklingen.
Forskerne våre bidrar med stadig nye resultater og viktige innsikter, noe vi gir mange eksempler på i denne utvidete utgaven av Apollon. Vi er stolte over å kunne presentere noen enestående bilder, tatt av fotograf Bjørn Aksel Bjerke på Naturhistorisk museum. Gjennom kameralinsen gir han oss umiddelbare inntrykk av fuglenes atferd, hvilke vakre, fascinerende og avanserte skapninger de er.
Hvordan gikk det så med vår venn lomvien? Måkevakta kom og hentet den, sørget for legesjekk, mat og hvile i et par dager, før den ble fraktet ut på Hvalerøyene og sjøsatt.
Om den lever ennå, vet ingen.